Hai! (durumdurumdurum-skummel musikk)

Haisommer er blitt 40 i sommer! (Ikke i antall oppfølgere, der stoppet romertallene på IV)
Jeg tilstår å ennå ikke ha sett den, tross at vi er nesten jevnaldrende (jeg mener å være unnskyldt de første åra, siden Haisommer trolig ikke er filmen du tar med ungene på, og har en såpass livlig fantasi at jeg kommer til å ha totalt vannskrekk i dusjen etterpå.)

(Trenger du lydspor til teksten, er et det youtubeklipp med musikktemaet til Jaws her)

Så haisokker var tingen i år. I fjor feiret Kaptein Sortebill 500årsjubileum,og jeg strikket passende sokker til det, (alt man gjør for å komme med pussige assosiasjonsrekker på bloggen), så an naturlig oppfølger må vel være haisokker til haisommerjubileet? Montro hva som jubilerer til neste år?



Derfor presenteres haisokker! Som jafser seg fast oppover leggen. Ingenting er som å stikke beina sine ned i en haikjeft for å holde beina varme.

I barnestørrelse. Siden barn er blodtørstige vesner, og fniser av sånt. Og fordi jeg trengte en liten gave som takk for tak over hodet da vi besøkte gamle trakter i sommer.




For store for modellen (takk til frøkna som stilte opp, strengt tatt stilte hun vel opp ned til fotografering) men akkurat passe til mottager, som insisterte på å teste dem med en gang.
Tilbakemeldingen var god, siden han ikke tok dem av etter testinga. Evt så beit de seg fast.




Jeg gjorde det enkelt og sydde på øyne, gjeller og tenner for å slippe å strikke med flere farger enn to om gangen. Munnen strikket jeg som intarsia for å unngå lange trådsprang, det er jo en fordel at det ikke er for stramt når du skal stikke foten nedi og ta på sokken, for da blir de ikke brukt. Egentlig hadde jeg lyst til å strikke på en haifinne, men det er kjipt å få det for trangt i skoen.


Kulturhuset på NRK hadde en egen sommerspesial om Haisommer, og den anbefales! Gode funfacts og kulturhistorie funker selv for oss som ikke har sett filmen.

Og av andre fine hailenker, så kan jeg tipse om mobilspillet Hungry Shark: Evolution. Takk til Christian for tipset!

Haifakta:
Enkel sokker med etterpåhæl, strikket i PT5 Sport i haigrått og blodrødt. Jeg gav dem fra meg før jeg veide dem, så jeg gjetter på at det gikk ca et nøste haigrått og en splætt blodrødt.

Kultureliten forteller hvordan det var på hagefest

Torsdag dro Vottelauget på fest! Siden vi er debutanter hos Aschehoug i høst med Eventyrvotter, så ble hele gjengen invitert til mingling i hagen i Drammensveien 99. Og sju av åtte møttes til å møte blitzregnet og høflig konversasjon på hagefest. 

Hvordan er det på hagefest da? Med alle kjendisene og journalistene?

Jo, det er mye kjentfolk. Folk du føler du har et nært forhold til, siden de enten fyller skjermen din, eller navnet deres står på bokryggene i stua. Men det er jo ikke folk jeg akkurat kan si at jeg kjenner for det. Så da jeg dumpa borti skulderen til Harald Eia, så ble det mer, oi, sorry! - enn, beklager, Harald! 

Men mest tusler folk rundt, drikker ymse alkoholenheter, fingermat og kake, og prater litt løst og fast med folk de kjenner, så akkurat der og da var jeg glad for at vi har gitt ut en bok sammen, og hadde noen å si hei til sånn i vrimmelen. 

Tre mandalitter (Judith, moi og Cecilie)  spiser kirsebær med med store. Evt spiser moreller, sånn i nærheten av kulturpersonligheter. Mulig jeg ser misfornøyd ut, men det er mest fordi Vigdis Hjorth fikk Aschehougprisen, og ikke en strikkeblogger. Men bare vent! Jeg får bare fortsette å strikke, skrive og blogge. Så Aschehoug får sjansen igjen. 

Sånn etter å ha stusset på hva man har på seg på en hagefest (sånn neste gang tror jeg ikke jeg stresser med det, siden folk kom i alt fra dress, penkjole, kappe, jeans og caps), så var det største spørsmålet; hvilket strikketøy tar man med seg på hagefest? 

Tross alt skal man konversere og balansere (jfr menyen), så å ta med seg halv genser var uaktuelt, kompliserte greier utgikk,  og det er grenser hva man har plass til i en dameveske, tross dameveskers rykte for å ha plass til uendelig innhold. Og tross alt har vi gitt ut en vottebok, så det var da naturlig å ta med Askeladdenvotten i egenfarget gurkemeiegult. Fint skal det være.  Og ja, jeg rakk noen runder. 

Takk for oss, Mads Nygaard. Det var hyggelig. 

Eventyrvotter - happy!

Sannsynlig samtale på pauserommet på en av Lørenskogs bokhandlere i går:

-Så du hu derre hyperglade dama i butikken som sto innmari lenge foran strikkebokhylla?
-Mener hu der som gliste bredt, og tok bilder av hylla vår?
-Ja, det må være samme dama. Hun som sto og hoppet av glede foran den nye strikkeboka vi har fått inn. Jeg gjetter på at strikking er inne på ti-på-topp-lista hennes.

Jepp, det var meg. Jeg stakk ut i en pause på jobben og kjøpte et eksemplar bare av ren utålmodighet over å se hvordan den var å holde i hånden og snuses på.

Godfølelse. Utrolig stas å få være med på, og være en del av en kreativ gjeng som Vottelauget. Og når det til og med blir bok av det hele! Oioi!

Vi kommer til å lansere boka på Sjølingstad 12.sept, men dukker opp på ymse strikkearrangement i løpet av høsten. Vi varsler på Eventyrvottebloggen og Facebookgruppa underveis.  Akkurat nå presenterer vi alle de nye mønsterne, en ny hver dag. 

Og boka har blitt så fin! Det er alle vottene fra e-bøkene våre, samt seks nye mønstre, i tillegg til en hel drøss med bilder. 

Ok, kanskje mye om Eventyrvotteboka vår akkurat nå, men ta en titt selv. Anbefales :)

Ark har fått den i fysiske butikker, Husfliden på Lillehammer, Libris på Nesna tar den med på strikkefestivalen på Lurøy (og har den i butikken!),  og spør gjerne i din lokale bokhandler, så fikser de den, eller du kan bestille på nett hos feks Adlibris (sender og til Sverige).

Skumle sokker

Første skoledag er overstått for yngstefrøkna her, en ny hverdag å ikke ha barnehagebarn mer. Det blir spennende å se hvordan overgangen går, men det er en trygg lita frøken med bein i nesa. Eldste starter i fjerde, litt fint å ha storebror på skolen.

Nå som sensommeren kommer, så er ikke så innmari lenge til votteboka vår, Eventyrvotter, kommer ut i slutten av august (og vil du ha din like kjapt som meg, så kan den forhåndsbestilles hos Haugen bok). Så da er jeg i vottemodus!

Så da jeg tenkte hardt på hva jeg skulle strikke i presang til en snill venn, så gav svaret seg selv, det måtte jo bli nøkken! Og så lurte jeg veldig på hvordan Nøkken kom til å se ut om Nøkken var som sokker, så da måtte jeg jo teste det. Jeg satte sammen høyre og venstre vott i gliset, og strikket etter det. Og siden jeg ville ha lusene / prikkene i pelsen til å peke oppover, så valgte jeg å strikke fra tåa og opp.



Kanskje skulle det vært to Nøkker, men det ble med den ene, den andre ble sjenert, og ville ikke glise.

Anne sa det så fint da hun så bildet av sokkene:
Smarte sokker! Hvis du er ute og går alene en mørk høstkveld, med langt skjørt og korte støvler og møter en skummel fyr, kan du bare lette på skjørtet. Kan skremme fanden på flatmark, de der!



Jeg synes de er koselige, jeg.

Sokkene finner du ikke i Eventyrvotter, men det er lett å gjøre om til sokker! Bare bruk en sokkeoppskrift du liker, finn midt foran, og plasser gliset på sokken. Vips; Nøkkensokker.

Til disse i str 39, er det brukt Sisu i svart og hvitt, og de veier ca 85 gram.

Det er flere av vottene i Eventyrvotter som kan egne seg til å lage sokker av. Blåbærvottene blir like fine som blåbærsokker, og du kan jo velge om du bruker mønstersnuttene på sokkeskaftene, og strikker resten ensfarget, eller har mønster hele veien. Reveenka kan lages til revesokker, og Heksas godterivotter kan fint bli til polkadottsokker.

Gi gjerne lyd fra deg her eller i facebookgruppa Vottelauget og Eventyrvotter om du blir inspirert av votteboka vår! Enten som inspirasjon og egne fabuleringer som her, eller med vottene fra boka. Det er utrolig moro å se alle de ulike vottene som skifter uttrykk i fargevalg og feks bytte ut mansjetten.

Tistel

Vi er på gamle trakter på ferie. Og da er det jo kjekt å ha med medbragt sol, sånn at det kan postes solfylte feriebilder på facebook, og ikke er blir så avhengig av virkeligheten.



Som hardbarka strikkeblogger, ble jeg innmari glad for å komme nordover og oppdage at tistlene her ikke var avblomstret. Jeg hadde så innmari lyst til å få fine votter pluss tistelbilder, og siden de hjemme var avblomstret, så var planen å vente med dem til neste sommer. Men her kom en ny sjanse!

Flaks at coopen her har stort Sandnesutvalg, så jeg fikk garn i rett tykkelse, og kunne speedstrikke et par tistelvotter.



Til og med et par humler ble med på fotoshooten! Matchet vottene fargemessig og. Jommen flaks.

Og jeg ble utrolig fornøyd med fargene! Den konjakkfargede alpakkaen sammen med en mørk lilla; snadder. Veldig høstinspirert, og jeg fikk lyst på å ha vottene til en brun skinnjakke. Egentlig liker jeg best å strikke votter i ull, men fargeutvalget i alpakkaen gjorde utslaget denne gangen.




Takk til Ann for et godt laget mønster! Vakre tistler, fin tommel, fin håndflate.

Jeg tenkte å kjøpe det da det kom ut i vårnummeret av nettmagasinet Avmaskat, men kjøpte det først da jeg ble påminnet det, da det kom som enkeltmønster nettopp. Ann anbefaler å kjøpe Avmaskatnummeret som mønsteret er med i, for det er så mye for pengene.



Tistler. Aldri feil.

En av yndlingsblomstene mine.  Vakrere ugress finnes ikke. Som en skulptur står den rak i grøftekantene, bustete og flott.




Jeg rakk til og med gi dem bort :) så jeg er igang med et kliss likt par til meg selv. Så mye likte jeg vottene og fargene sammen.

Jeg brukte Sandnes minialpakka 2355 og 4855. Og har fått en ny fargekombofavoritt.
Lilla og konjakk. Mønsteret heter Vottene Hvitbladtistel.

Fin i lin

Du vet den der sommertoppen som du tenkte å strikke i sommer? Den svale, fine lintoppen som skulle passe til den solbrune, gyldne gløden? Har lufta gått ut av sommestrikkeplanene?

Gode nyheter, du kan strikke den allikevel. Jeg er ferdig med en singlet i lin, og jommen har den sjans til å bli brukt, sommerglødende hud eller ikke. (Jeg pleier forsåvidt å komme med rød, lett flassende farge istedet for den der gyldne greia, så akkurat sånn fargemessig har sommeren i år lite å si). Stort sett gidder jeg ikke strikke noe i bomull eller ting som ikke er ull (ok det er mye som ikke er ull som ikke er strikkbart, men dere tar poenget) , siden vi tross alt bor nærmere nordpolen enn ekvator, og må ta konsekvensene av det. Men poenget er (om jeg husker, etter alle digresjoner); ting som ikke er ull, kan jo brukes utover høsten og vinteren også. En fin topp kan jo fint brukes med en nett liten dressjakke eller kort cardigan utenpå, og vips tar du med deg sommeren langt inn i høsten.

1

Jeg tok med meg kamera til strikk og lytt- eventen på Sukkerbiten (deichmanske leser høyt for strikkere,spikkere, tegnere, heklere osv hver første onsdag i måneden, dvs denne gangen flyttet de det til sukkerbiten + flyttet det til torsdag, men fra høsten av er det på Deichmanske).Kameraet var med for å lure noen til å ta bilder av meg med nystrikket lintopp, takk til Ann som tok oppgaven alvorlig, og klarte ta fine bilder, tross min fjolling.

Forsåvidt kan begge deler anbefales, å få med seg kulturarrangementer og få noen til å ta bilder av seg, særlig strikkere som vet at det er strikkeplagget en har lyst til å ta bilde av med kropp inni.




Lintoppen er løst strikket, så jeg anbefaler hudfarget undertøy, eller en singlet under toppen. Men den faller veldig fint, og er behagelig på. Og lin blir bare vakrere med hvert bruk.




All hail Wenche som har et velskrevet mønster, og et mønster med fiffige detaljer. Som feks denne kanten mot ermehullene, lekkert med en fin kant som de ytterste maskene lager. Og som tipser om å strikke singleten med innsiden ut, sånn at du strikker rettrettrettrett, og slipper billig unna vrangmaskene.




Blondekanten nederst gjør hele greia. Akkurat passe med blonde, ikke for søtt, og kjapt å strikke.



Fornøyd? Og fin i lin? Ja!

Mønster: lett lintopp av Wenche Roald. Strikket i  170 gram 100% lin fra Magasin Duett, i str L.

Kaldfarging igjen

Noen som husker gurkemeieglasset jeg satte ut i på verandaen for to uker siden?
Nå har jeg skylt av overskuddsfargen, vasket garnet og nøstet opp, og fått et solgult, melert garn. istedet for det hvite Finullnøstet jeg hadde.
Nydelig!



 I samme glasset hadde jeg også dyttet nedi litt Sisu for å teste om superwashsokkegarn også tok farge. Det gjorde det, men muligens var det blitt liggende litt lenge på toppen uten at jeg etterfylte vann når det fordampet, så det ble litt mer brunlig på steder. Jeg tror det mer var av plasseringen i glasset, enn at det var superwash, for det ble solgult det og, men litt flere meleringer i.




Så da fikk jeg blod på tann!

En kjapp tur til IKEA for glassbeholdere (29 kr for Korken glasskrukke), en kort tur ut i grøftekantene her for å finne materiale (og jeg mener kort! Blåbærlyng og reinfann er overalt for tiden) og en liten tur på garnbutikken for å kjøpe mer lyst garn.




Jeg har bare brukt vann, plantemateriale,  sollys og tid til farginga. Det var det som stod i oppskriften i Plantefarging.  Forøvrig en bok jeg gjerne sitter og blar i. Vakker, vakker og informativ.



Garnet laget jeg over til hesper, for at trådene skal ta mest mulig lik farge, og at fargen skal komme til. Det siste nøstet tester jeg å bare farge som nøste, da vil det bli mest farge ytterst, og lysere og lysere og hvitt innerst. (Lenge leve latskapen som får en til å teste sånt og). Og hvor godt blåbærsaft holder på fargen, gjenstår å se.




Så da står de klare på verandaen igjen;

reinfann, blåbærlyng, blåbærsaft, rogneblader og mere gurkemeie.

Moro, moro! Og en grei regnværsaktivitet, forresten. En frisk liten tur ut for å plukke inn materiale, og så kjapp, kjapp oppi glasset med vann, garn og materiale. Jeg har bare 50 g garn i hvert glass, litt for å se hvordan det går med de ulike fargene.

Alle gode ting er tre

Det tredje lille barnesjalet er gitt bort som savne-gode-venninner-post. Det fine er at vi snart får sjans til å se det i bruk (iallefall om sommeren fortsetter sånn, hehe), siden vi plutselig er på besøk på gamle trakter i nord. Ungene gleder seg veldig til å treffe vennene igjen!




-Se mamma, det er jo et perfekt bankraner-skjerf!

Uten at jeg håper at det blir inspirasjon til ny karrierevei, så håper jeg det kan være en hyggelig liten gave til en høyt savnet venn. Om hun bruker det til å varme halsen, eller skremme bankfunksjonærer får bli opp til henne.



Skjerfene er strikket med det mykeste jeg hadde av ymse garn, forsåvidt er disse kjekke å strikke med flere farger også. Jeg brukte gratisoppskriften 3S Shawl, og dette skjerfesjalet er strikket i Malabrigo sock, jeg brukte pinne 3,5 og ca 50 gram.

De to andre har jeg strikket i Manos Serena og Chili Grendelin.

Alle gode ting er tre, heter det, men siden vi nå har gitt bort alle de tre sjalene, og ennå ikke har til frøknas hals, så får alle gode ting være tre pluss en?

Gøteborg sett fra garnoholikers ståsted

Svensk altså.

Jeg er svak for svensk språk, selv om de andre i husstanden mener at uttalen min er heller hemsk och tråkigt. Svenskene har et eget ord, FIKA, for å ta seg en kaffe (og gjerne noe sammen med denne kaffen, som en kanelbulle eller noe annet smaskigt), hvor bra er ikke det?

Og så kunne vi dra den gamle vitsen til ungene om at de kunne spise glass. Blir aldri gammel, den der.

Uansett; Liseberg besøkt (check), hotell med god frokost og svømmebasseng booket (check), trasking i Gøteborgs gater og parker til føttene var slitne (check).

Fornøyd, fornøyd.

Jeg rakk innom tre garnbutikker og en knappebutikk, og de er ikke så langt unna turistløypa, så du rekker nok en tur innom, selv om reisefølget ditt kanskje ikke er liiike entusiastiske over garn som du er. Om du må prioritere, så anbefaler jeg å prioritere Strikk som ligger i Vallgatan 23 (midt i handlegatene). Godt utvalg i garn, særlig fra Isager og Filcolana. Jeg endte med å kjøpe et hespe med vakkergrønn Pelsuld, og to nøster Papir, og ellers bare gå kose seg i en vakker butikk. Strikk har en bra atmosfære, det føles eksklusivt, og de har bra utvalg. Et pluss for store mengder kule knapper, og at det er lyst, luftig og ikke overfylt i hyllene.

Deisy Design hadde litt vel mye Dropsgarn, ikke så interessant for en turist som har god tilgang til det hjemme, men jeg kjøpte da med litt karrigult brennesle- og ullgarn. Neslefiberne skal være lange og slitesterke, noe som gjør dem bra til sokkegarn.

Garnfabriken ligger rett ved Haga, så der kan du løpe i forveien, mens de andre kan fika kanelbullar og kaffe. De kan forsåvidt være verdt et besøk, en smule rotete bak disken akkurat da jeg var der, men hyggelig og oppmerksom betjening. De har endel garn fra BC garn, og godt utvalg i lingarn (siden det er sommer, eller generelt? Sverige har mye mer lingarnerfaring enn oss nordmenn). Jeg hadde lyst på noe Tussa tweed silk, men i siste liten byttet jeg det til Noro silk garden sock, fordi jeg vil ha et par glødende stripesokker med Noros klassiske ville farger.

Så akkurat det der med å ikke handle sokkegarn? Ahem. Gikk visst i fella igjen. Det er jo hele grunnen til at jeg har mye sokkegarn, det er noe det går an å handle to nøster av uten en ferdig plan, og så blir det brukbart. Kanskje om jeg lover at det skal bli brukt i høst?

Og så rakk jeg innom Knapp-Carlsson! Jeg var blitt advart om å ikke gå dit uten å ha tenkt litt på hva jeg kunne trenge, for det er litt overveldende, de har jo tusenvis av knapper. Og der har tiden stått stille... En eldre mann satt med kryssord og ventet på sin fru, og det tror jeg var lurt av ham, for det kunne ta litt tid å bestemme seg. Jeg fikk litt valgets kvaler, og har tross alt knapper for et helt liv hjemme, så jeg endte med å kjøpe knappenåler.

Mulig er det ikke så bra at jeg kommer hjem med alt annet enn svensk garn, (Gotlandsk pelsuld og nesle/ull er dansk tilvirket, og Noro og papirgarnet er japansk.

Av andre strikkebutikker jeg skulle gjerne besøkt i Gøteborg er Magasin Duett, men der var det feriestengt, sa hjemmesiden.

Det finnes flere garnbutikker i Gøteborg, men tross alt var det tre til i reisefølget, og de er ikke like gira på garn som jeg. Men tålmodige, det er de, siden jeg rakk alle disse. Leter du etter flere, kan jeg tipse om at Ravelry har et fint butikksøk, der du kan skrive hvor du skal, og vips, kommer adresser og hjemmesidelinker. Fint for oss som skal til ny by.




Et svensketips jeg går veldig god for er magasinet Hemsløjd, som du også kan finne på velassorterte bladkiosker her i Norge. Vakkert, informativt og med mange innfallsvinkler i hvert nummer som har ett hovedtema hver gang,seks ganger i året. Jeg fabler om å abbonere. Dette nummeret er spesielt bra for oss ullelskere, det handler om sauen.


Men fint å komme hjem og. Takk for turen, folkens.