Hull på hull

Hull i klær er det delte meninger om.

Hull på knær og og albuer er ikke til å unngå i leke-på-knærne-med-togbane-lego-og-herje-rundt-fasen, og små bitemerker fra møll er det iallefall katastrofealarm og hissig strikker som går amok, men planlagte hull er finfint. Jeg husker da jeg endelig hadde klart å slite hull nederst på buksebeina (ungdom i grønsjtiden, hull=stas), og mamma sydde sirlige sting og reparerte. Krise for tenåringMerete.

Disse hullene skal være der.
Hull som dukker opp når man kaster med tråden, og fanger den opp på neste omgang.
Hull i grupper, sånn at det tilslutt er hullstrikk.




Da blir det luftig, lekkert og lidderlig nydelig. (Det siste bokstavrimet der slet litt.)

En babyvest kom av pinnene nettopp. Med hull. Og små marihøner som lyser opp i knappeåpningen.

  

Små håndmalte treknapper fra Bali.

Vesten er Louise, gratisoppskrift på Ravelry.  Enkelt hullmønster.
Jeg strikket min i Wollmeise, i en liten rest jeg hadde liggende fra da jeg strikket Ikke helt ribba, en ribbestrikket genser jeg teststrikket for Pinneguri. Flaks for meg at hun sendte så mye garn til teststrikk at det ble en liten miniminivest (0-3 mnd)  av resten.

Jeg brukte pinne 2,5 mm og 45 gram Woolmeise pure i fargen Ruby Thursday (oi, den er fin!), og fikk en vest i str 0-3 mnd. Litt tykkere garn gir en større vest. Wollmeise er litt trått å strikke med, men det danner et utrolig fint resultat. Og fargene. Oh, la la!

Modifikasjoner:
istedet for provisorisk opplegg på stroppene oppe, (vesten strikkes fra toppen og ned), så la jeg opp ryggen, og plukket opp masker til forstykket fra ryggmaskene.

Ha en fin langhelg til de som tar det! Her har både mammaen min og sola kommet på visitt, stas.

Advarsel

Kjekt når heklekroken kommer med advarsel.

Sitter du for sent oppe om kvelden og knoter med heklinga, så blir det bare krøll og bannskap.

Hettemåke?

Før jeg får likestillingsombudet på nakken, må jeg presisere at jeg har TO barn. Det vanker veldig mye strikk til yngstefrøken, mens han på snart åtte er det votter og vinter mellom hver gang han dukker opp på bloggen i nye gevanter. Men nå var det andreklassingens tur.



Vårt vakre bustetroll foretrekker hettegensere og hettejakker når han finner frem klær selv, så jeg hadde lenge tenkt å strikke en hettegenser til ham. Hetter på klær har han likt siden han var baby, luer godtok han ikke som liten, men hettene fikk alltid sitte på. Med alder kom mer fornuft, nå er det ikke mer bråk om luer.

Hettegenseren fant jeg i Alt om Håndarbeide strikkemagasin i sommernummeret 2011, og har siden tenkt at jeg skulle strikke den. Heldigvis kom jeg på mønsteret før han hadde vokst seg ut av størrelsesområdet, det har hendt før...

Hetta var lett å strikke, men motivasjonsdrepende. Når jeg hadde kommet til halsen, så pleier jeg være ferdig, men NEIDA, her skulle man strikke i halvannet nøste til. Urk. Jeg måtte stadig minne meg selv på at jeg hadde valgt hetta med vilje, og det ikke var vits i å strikke en halv hette.



Og for en gang skyld valgte jeg fargene som var i mønsteret, siden den nattblå bunnfargen klinger veldig godt sammen med den skarpe, røde fargen han er så glad i. En fin kombo til jeans og joggesko.

Drops har 35%avslag på endel av garnkvalitetene sine i mai, og jeg kjøpte Drops Merino Extra fine siden han har ymtet frempå at nøstebarngenseren hans klør.  Drops Merino Extra fine klør ikke. Det er superwash og kan strekke seg endel, men jeg strikket på pinne 3 for å forhindre sig. Finfint til luer og skjerf og sånt til mottagere som har dårlige opplevelser med ull. Jeg tror ikke jeg tør strikke voksengenser av det, i tilfelle strekk.



Og hvordan får du snart åtteåringer til å stille opp på bilde, i ullgenser når man har endelig fått utslag på det røde området på gradestokken? Lov at du bare tar bilder i ti minutter på lekeplassen. Og hold deg til ti minutter. Fyr av som en speeda paparazzi, mens det lekes for fullt, og en gang i blant ber du om at han ser i kamera.



Jeg fikk tom for rødt da siste stripe skulle strikkes, så det går ørlite mer enn ett nøste rødt til stripene. Ergelig. Men da har vi luegarn til høsten, iallefall. Og mulighet for matchymatchy lue om det er ønskelig.

 

Denne passer bra til høsten.

Faktaboksen:
475 gram med  Drops Merino Extra fine i nattblå og skarp rød. Litt over ett nøste rødt, resten blått.
Strikket på pinne 3 for å unngå sigetrøbbel.
Mønster fra Alt om håndarbeide sitt Strikkemagasin, sommer 2011, opprinnelig mønster er i en akryl/bomullsblanding, men siden sommeren her er så kort, så er det lite vits å bruke mer tid på å strikke genseren enn sommeren varer.

I skogen er det hvitveis og votter

Alle grøftekanter og skogsbunner har innredet med hvite vegg-til-vegg-tepper for tiden, og vi forsyner oss grovt med buketter.

Skogens trendekspert har talt; nå er det hvitt og grønt som gjelder!
Grønt i alle nyanser, men mest irrgrønn og vårfrisk, nå er grått og slaps helt ut og lite trendy.



Hvitveis er så fint! Særlig som ujevnt plukket bukett med korte og lange stilker om hverandre, holdt av ivrig plukker.



En kort sykkeltur, så er vi midt i vårskogen.

Strikkebloggere har ofte baktanker med skogsturer, ikke bare et håp om å få bugnende hvitveisbuketter med hjem, men et ørlite håp om fine kulisser til bursdagsvotter. I et stille håp om at vottene skal fungere som paraplyer, har du med deg paraply i veska, så regner det ikke. Kjære frøken fireårsjubliant; vi håper at gaven din ikke kommer i bruk før høsten.




Frøknas venninne feirer fire år disse dager, og da vanket det hjemmestrikk fra denne fronten.
Garnet er Kirkaldy 2trådsgarn som Malsen og Mor pleide selge før, og som jeg sørget for å få et lite lager av da hun sluttet selge det, siden det er et godt vottegarn med nydelige farger, og fin vottetykkelse i ull.




Fargen heter Erika, som lyngblomsten, og det er nydelige lillatoner som leker seg inni fargen.
Garnet selv gjør seg som dekor, men for å personliggjøre vottene litt mer, så freestylet jeg stjerner på håndbaken med kjedesting og sjattersøm for å fylle ut stjerna.

Faktaboksen:
30 gram Kirkaldy totrådsgarn i fargen Erika, pinne 3 og mønster etter eget hode.
Frihåndbroderte stjerner på etterpå.

Hipp, hipp, hipp!

God 17.mai ønskes herfra!

Armen i været!

Alt kan ikke være like rasjonelt.
Ermene på en genser er det kjedeligste som finnes, mer enn monteringa og den digre bolen.
Det er ikke logisk i det hele tatt, siden ermene er mindre enn bolen og burde blitt ferdig på null komma svisj, og montering tar iallefall litt tid, men da er man så nærme slutten at det gir ekstra fart og motivasjon.
Men ermene? K-J-E-D-E-L-I-G.

Så for å snu hele problemstillinga, så tok jeg til meg tipset om å strikke ermene først.
Da kan jeg bruke dem som prøvelapp og sjekke om jeg er helt på bærtur sånn strikkemessig, og når jeg kommer til punktet der det står at du skal legge bolen til side og strikke ermer, så ler jeg triumferende og trekker to ermer ut av flosshatten.

Og trikset funker. Ermer er plutselig kjekt. Hvem skulle trodd?

På bildet?
Ermene til en ulljakke til frøkna, og en hettegenser til sønnen. Enn så lenge bare ermene klare.

Se han strikker!

Kjære desken som plukket ut overskriften til VGpluss-artikkelen om John Fredriksen i VG i helga:

Du fikk min oppmerksomhet. Jeg suger til meg det som finnes av strikkerelaterte nyheter, og synes det er hyggelig at selv milliardærer finner glede i strikking, og har en god fremgang med strikkingen.
Siden jeg synes det er irritererende med å måtte betale for å lese en nettavis, så har jeg ikke lest resten av artikkelen, men googlet meg frem til når nevnte Krøsus satt i fengsel, og samme artikkel fra DN.no kunne også fortelle at han der strikket gensere til døtrene. Det er tjue år siden, så det er nok ikke de genserne de tripper rundt i på bildet.

Trolig er det mer penger i shipping enn strikking, det er vel derfor vi ikke har sett strikkekolleksjoner fra den kanten. Kan jeg foreslå piratgensere? Sjømannsgensere med båthals? Sjøvotter?

Jo, overskriften tok oppmerksomheten min.
Ikke fordi jeg er særlig interessert i shipping og milliardærer og kreative måter å slippe å betale skatt på, men fordi overskriften impliserer at strikking er noe du bare gjør om du har altfor mye tid mellom henda, eller at det er helt crazy at en milliardær strikker. Eller at en mann gjør det.

Bah.

Trekning foretatt!

Det er tidlig ettermiddag, og før det braker løs med lekser, middag, bunadskjortestryking og forhandling om vi kan spise is på en vanlig tirsdag, selv om det er bikkjekaldt, så har jeg trukket vinneren av 75 strikkede blomsterblokker, sånn at de som tygger negler av spenning kan beholde neglebåndene før det er for sent. 

Og for de som var for sent ute, det kommer alltids andre muligheter.

Random.org trakk ut vinneren:

Kjersti 11. mai 2014 kl. 18.27  

kjersti! Send en mail til meretemonster (krøllalfa) gmail.com, så kommer det bok i posten før 17.mai!


Takker for oppmerksomheten. 

Pollensesongen er igang!

Det er pollen i lufta.
Jeg er lite glad i pollenallergien min, at kroppen min tror at GRESS er skummelt er bare tåpelig.
Flaks at gress ikke er hoveddietten min.

Derfor får vi gjøre det til noe positivt;  Pollensesongen er igang, og hvorfor ikke feire det med en gi-bort med en blomsterbok? 

Jeg fikk noen bøker av Bokkilden for en stund tilbake, og har allerede gitt bort to av dem. Nå som våren er her, så er kanskje tiden inne for den litt mer blomstrete boka.

Boka 75 strikkede blomsterblokker av Lesley Stanfield:
Boka er en inspirasjonsbok basert på botaniske temaer, her spirer og gror det i ymse blomster og blader, utformet enten som strukturstrikk, hullstrikk, intarsia eller maskesting. Hvert motiv er laget som en firkant, slik at du kan sette dem sammen til tepper eller hva du bruker firkanter til, eller så kan du bruke motivet som pynt på en genser/jakke/grytekluter/lue/skjerf, kort sagt det du hadde lyst til å putte en blomst på.

Mine favoritter er de ulike bladene, jeg er ørlite svak for blader i strikk.




Boka har små snutter med teknikker forklart, noe som kan være kjekt å ha sett litt på før du gir deg i kast med intarsiastrikk. Hver firkant er forklart med diagrammer og tekst, en side til hver.
Den har også tips til hva du kan bruke disse firkantene til, og litt garnforslag. Boka er en kjekk inspirasjon om du har lyst til å lage et teppe av restegarn, det går ikke mye garn til hver bit. Eller hva med grytelapper? (Anbefaler da ikke hullstrikklappene)

Samme forfatter har gitt ut flere bøker i samme sjanger, kanskje du har 75 fugler, sommerfugler og små dyr krypende rundt i bokhylla allerede? Eller 100 blomster? Jeg aner et visst mønster i boktitlene her.



Ok, for å feire våren, 17.mai eller pollentøyset, så lodder jeg ut boka. Bokkilden gav meg en, så det er en premie, en vinner. 
Legg igjen et pip i kommentarfeltet sånn at jeg kan komme i kontakt med den som vinner. Jeg trekker vinner på tirsdag 13.mai i løpet av ettermiddagen. 

God helg! Og du skal konfirmeres, konfirmere, stryke bunadskjorte eller lete etter bunaden. Jeg skal legge opp stakken til lillefrøkna, eller lære henne å gå på veldig høye hæler, så jeg kan slippe å sy.

Fugl Fønix av asken

Tre nøster med tynn, tynn Pickles Merino lace hadde gått lei av å være veggpryd på dansen.
Ikke var de riktig gråfarge, ikke var de rett hvitfarge, de kunne kanskje gått av med seieren i konkurransen om hvem som kom nærmest i fargen til hvitt badehåndkle som har havnet i fargevask altfor mange ganger, og akkurat den prisen var det lite rift om.

I tillegg var inntrykket ganske tynt, så tynt at de stadig ble veid og funnet for lett til å være med på moroa.

Men nå! Nå var dagen der.

De troppet opp hos strikkersken, og med seg i veska hadde de en boks med en vidunderlig rødfarge.
Scarlet red! - sukket de henført. Tenk å få være Scarlet O'Hara ! Da skal det bli svingom på lokalet for oss også!

 

Ok, på en betingelse! - svarte strikkersken. Så tynne som dere er, så kommer jeg ikke på noe som jeg kan lage av dere, men om dere går med på å doble dere, slik at jeg kan strikke med dobbel tråd, så kan vi utvide søket til mye flere muligheter. Verden ligger åpen for deres føtter!

Nøstene gikk opprømt med på planen, og før de visste ordet av det, så hadde de blitt til en lue og en liten babygenser. Dobbelt opp gjorde underverker, det var dobbelt så mykt og dobbelt så gøy. Og dobbelt så fort.



Oppi den sorte røde gryte.
Først gjennomvåt, så oppi det varme vannet som hadde fått fargepulveret utrørt, og så fikk gryta stå til den var avkjølt.
Så skylle, skylle, skylle, skylle med eddik  for å binde fargen, så skylle, skylle, skylle.
På denne SPA-avdelingen vanket det ingen massør etter badet, men de fikk ligge flatt på et håndkle og slappe av til alt vannet hadde tørket bort.



Ooooh! -sa folkemengden da genseren kom nedover catwalken.
Det lynte i tusener av blitzlamper, og det store gliset til de tidligere askegrå nøstene kunne sees helt til bakerste rad. En dyp, god rødfarge fylte hele rommet med nærvær.



Den røde lua nektet enhver form for mere pynt. Ingen dusk eller fiksfakserier til meg, takk!
Det røde er mer enn nok!



Genseren fikk velge knapper, og slo seg løs blant ordknappene til Snella og Petronella. Strikkersken har et lite lager som hun knuger på, men de pynter lite opp i skuffen. Gassmaskeknappen er et musikalsk nikk til mammaen til mottageren, som en hilsen om gamle dager.



Og mens mottager venter på å komme til verden, så kan noen andre steppe inn som modell så lenge. Halvtårsgensere passer fint som rane-banken-maske.

Vellykket bli-ny-dag!

Faktaboksen: 

Genseren:
120 gram Pickles Merino Lace (utgått hos Pickles), dobbel tråd. Strikket på pinne 3,5 og størrelse 6-12 måneder. Opprinnelig askehvitt garn, nå klar rød etter fargebad.
Mønsteret heter Kinsale, en pen, liten genser som har vridd ribbeparti på bryst og rygg på overkroppen. Ermene og resten av bolen i glattstrikk. Enkelt mønster som anbefales.
Knappene er fra SnellaogPetronella, gassmaskeknapp er dessverre utgått, ser det ut som. Beklager, Kaizerfans.


Lua: enkel og grei, etter mottagers ønske og mål. Av og til er det nok med ensfarget, streit lue.

Farginga:
Jaquard farge, kjøpt hos Spinnvilt for noen år siden, da jeg hadde gleden av å gi nytt liv til flere av ullbodyene til frøkna.Fargene har holdt veldig godt i vask. 1 boks holder til ett kilo av det du skal farge. Mulig jeg skal bruke restene på å farge garn? De siste 30 grammene med askegrått er temmelig misunnelige på sine røde søstre.

Med sløyfe på

Jeg er i tenkeboksen på litt større strikkeprosjekt, og trengte noe pausestrikk i mellomtiden. Da er luer genialt, derfor enda et lueinnlegg.

For at modelloppdragene til strikkebloggen skal forbli lystbetont, så må man gripe sjansen når plagget er på, og modellen i godlune.  Selv om ansiktet muligens trekker litt mer oppmerksomhet enn lua :) Ansiktsmaling er en slager her i huset, ikke bare i karnevalstider.



Og siden dette er en strikkeblogg; sånn ser lua ut!

Enkel modell strikket på feelingen, i perlestrikk og med firkantet felling på toppen.
Strikket i Drops Extra fine merino, garnet som er superegnet til luestrikk, siden det er bortimot kløfritt. (35% avslag i mai hos garnbutikkene, så var det tipset videreformidlet)

Streite luer kan være som de er, siden perlestrikk er dekorativt i seg selv, men jeg slo til med en liten sløyfe på lua, strikket for seg selv og sydd på etterpå.

Sløyfe:
Legg opp 10 masker, strikk glattstrikk frem og tilbake. Strikk til arbeidet er dobbelt så langt som det du vil at sløyfa skal være og fell av. Sy kortsidene sammen, så de danner en ring.
Legg så opp 4 masker og strikk glattstrikk frem og tilbake til det lille båndet er langt nok til å nå rundt sløyfa.
Brett det lille båndet over det store på midten, pass på å få den sammensydde kanten under det lille båndet.
Sy det lille båndet fast på baksiden.

Sløyfe ferdig!

Sy fast på lua, eller fest den i en sikkerhetsnål og bruk som brosje eller fest i et hårstrikk, eller på en hårbøyle.

Størrelsen på sløyfa er lett å justere, både tynt og litt tykkere garn funker finfint.



To dager etter siste snøfall, ser det sånn ut istedet.
Gnistrende blå himmel, fjærelek og nye joggesko.
Sykkelturen på søndag brakte oss til fjæresteinene og herjing i lyngen.



Og strikketøyet er med, såklart. Veska er ikke komplett uten.

Kom mai, du skjønne milde

Kom mai, du skjønne milde!
Gjør skogen atter ...hvit?

Manglende snøfall i desember, januar og februar skal tydeligvis tas igjen ett sted, så vinterdekkskiftet får vente litt.

Altså har vi bruk for luer ennå, så da sønnen fikk bursdagsinvitt til en klassevenninne, fant mor frem garn og strikket tynn vårlue i vårfarger, lysegrønt og hvitt i håp om å mane frem litt vårstemning.
Og siden jeg har en million knapper jeg klør etter å få brukt, så ble det med en monsterknapp fordi den passet fint til.




Tilfeldig valgt modell ble påtredd lue i barnetvtid, tungen indikerer hvor fornøyd hun var med det.

Mønsteret er gratis på Ravelry, Raituli, et finsk mønster som heldigvis er oversatt til engelsk. Bruk det du vil av babyull/sokkegarn/alpakka/det du har av tynt garn, og strikk tynne luer.
Helt streit lue med fin felling på slutten, og den vridde vrangborden gjør seg.

Her er det brukt Sandnes Mini Duett fra garnlageret, og en knapp jeg kjøpte hos denuartigekat på Etsy. 
Kjekt til smårester, siden det gikk ikke mer enn 40 gram til hele lua.