Marius invader, take one

Marius invader genseren til sønnen trenger en matchende lue.
Trenger er vel å overdrive, men i fjor hadde han lue og genser i matchende mønster, og det ble mye brukt og mye skrytt av. Planen er derfor lue som passer til Marius invaderen for å få mer skryt.

Så vi presenterer første forsøk:


Modellen er tvunget i seng, så mor selv må stå for poseringen og miste nattesynet av blitzen.

Dette er første forsøk.

Andre forsøk vil trolig inneholde mere av mønsterborden fra space invader, muligens strikkes i ett lag istedet for mønsterbord som ligger som et bånd utenpå og for det tredje ; strikkes i riktig blåfarge. Jeg har tatt Dales blåfarge istedet for Lanett. Synd, for det er Lanett genseren er strikket i, og fargeforskjellen er merkbar. Dritt. For det fjerde; strikke den litt større. Fin lue hjelper ikke hvis ungen blir bevisstløs av blodmangel til hodet. Mulig det kan imponere folka på akutten?

Komponist?

Komponist høres morsommere ut enn designer. Jeg har komponert genseren helt selv, vel nesten helt selv. Barbara Walker i Knitting from the top stod og hvisket meg i øret om at det var lurt å strikke fra toppen og ta mål underveis, og viste meg noen fine økninger. Hviskingen (eller småsludringen, det er mye tekst i boka hennes) anbefales.



Men fornøyd! Fikk en genser som passer meg kjempegodt og med god farge som kan brukes i høst. Og garnet Lucca er sykt mykt, denne ullgenseren kan jeg ha rett på huden. Lucca fås på BC garn (alle farger, men dansk nettbutikk) eller hos mergarn (ikke alle farger, men du trenger ikke ta hensyn til moms).



Utgangspunktet er et rillestrikket bærestykke, rettsstrikk resten, og jakke, til tross for alle vrangomgangene på pinne 3. Og inn i midjen, siden jeg har midje. Jeg har hofter også , så da svinger den ut igjen. Jeg kunne markert midjen mere og økt svakt ut til hoften, det ble littegranne brått.

Men til prototype er jeg kjempefornøyd! En voksengenser på pinne 3 er tålmodighetsprøve. Herved bestått.

En genser som passer! Hurra!

Hekling? Kan hun det også?

Instant gratification kalles sånne småprosjekter. En er ferdig omtrent like raskt som man kommer på ideen, og kan kose seg med et ferdig plagg.



Jeg er venstrehendt. Det er unnskyldningen min for at alt jeg har lært om hekling til nå er fastmasker og luftmasker. Visstnok er det en vanlig unnskyldning blant oss venstrevridde. Helt til jeg leste en blogg som sa at en dag innså jeg at alle klønet i starten med heklekroken, ikke bare venstrehendte.

Dæng. Dårlig unnskylding avslørt. Hater å være nybegynner.

Imens jeg bygger opp selvtillit til å få til staver og enda mer fritid til å orke et enormt monteringsarbeid, kan jeg sikle på Babetteblankets. Bea har et vakkert, Lindamade også, og Solange, mmm! Farger!

Og akkurat nå, på dagens nivå: la oss presentere halsvarmeren! Garnet er restene av Noro Cash Island, et japansk garn av ull, kasjmir og pittelitt nylon. Strikket mitered mittens i dette, og det anbefales ikke. Garnet tåler ikke hard bruk, dvs dette er kun til bruk for votter som bare skal brukes på søndager. Innendørs.

Men halsvarmeren ble fin. Jeg håper det er lenge til jeg vet om den er varm nok eller ikke. Kasjmir rundt halsen? Mmmmm!

Pay it backwards

Jadda, rosa IGJEN! I det minste pudderrosa, så det kan kamufleres som grått som er vasket sammen med rød sokk. Jeg hetses på hjemmebane over det lyserøde fargevalget for tiden, så nå må det vel veies opp med svart og skumle monstre igjen?

Dette er en Pay it backward gave til Grooo. Pay it backward siden jeg meldte meg på Pay it forward hos henne, men har dealet meg opp på gaven, det blir silke istedet for bomull, og da strikker jeg gave i mellomlegg. Tydelig at jeg ikke har skjønt dette pay it forward-opplegget, det må virkelig messe opp karmaen min.

Nå er det kun en pay it forward-gave igjen, og den er planlagt og snart satt ut i livet. så hold ut, titom!


Posøren her hjemme nektet plent å posere igjen, det er jo varmt, hva skal man med GENSER inne da? Fy, mamma! (sies med stor innlevelse og dirrende pekefinger)
Råkkefåret får stille opp istedet, og vise for hele verden at ribbestrikk er sykt tøyelig. Burde passe greit til toårige M i lang tid. Lykke til i barnehagen, M!

Faktaboksen:
Feminin rib av Lene Holme Samsøe fra boka Kæk og klassisk børnestrik. Boka anbefales, mye bra jeg kunne tenke meg, selv til gutta. Det eneste er at designeren resirkulerer mønsterne sine, denne vesten dukker opp i Feminin strikk, og jommen er ikke samme skjørtet i begge bøkene.
Jeg brukte 1,5 nøster pudderrosa tynn alpakka på pinne 3.

Lucca, mmmm!

Jeg strikker genser til meg selv for tiden, derfor lite å vise frem.
Prøver meg med brask og bram å strikke fra toppen og ned, og tilpasse mens jeg strikker nedover. Jeg startet med en vag ide om grå tweed,rillestrikk og en smal fasong, altså en genser jeg kan bruke til vanlig, og så langt er det lovende. Har bare tatt opp to ganger ved halsen.
Bruker Knitting from the top av Barbara Walker som hjelp, og boka anbefales. Klassisk strikkebok med bare tegninger i svarthvitt og mye tekst. Nå er jo strikkebøker glossy, luftige og modeller som sitter så pussig at du ikke ser hvordan genseren er, så kontrasten er artig.

Garnet er Lucca fra BC garn, en høydare! Sinnsykt mykt og godt! Hvordan får merinosau gjort noe som helst? Hadde jeg vært merinosau hadde jeg bare sløvet og klappet pelsen. Jeg har erklært garnet som favoritt, og de andre nøstene er syke av misunnelse. Fargekart er bestilt for fremtidige garnkjøp.

Gjesteopptreden

Det etterlyses monstre fra flere hold, så da får siste ferdige prosjekt agere monster. BØ!
Modellen så fremdeles ikke poenget med lue inne, så da trer mor inn og poserer selv.
Flaks at sukkerøynene ennå ikke er brukt opp på julekakene! (Heia realistisk pynt)

Det heller utydelige bildet viser Claudia , et vel feminint navn på en temmelig androgyn lue. Burde vel heller hett Bowie eller noe? Startet som lue til voksen, hups; endte som barnelue. Jeg kan late som det var med vilje. Overbevist? Og i silkemyk Babysilk. Mmmmm...

orden i sysakene

Jeg har ikke et syskrin, men et strikkeskrin. Eller strengt tatt, jeg har flere små esker som kamuflerer seg som respektive sytilbehør-, strikkedupeditt-, og rundpinneskrin.

Her en liten presentasjon av de smådingsene som letter strikkingen min:

Maskemarkører! Geishaen er egentlig et mobilanheng kjøpt på Accessorize, men siden jeg er passert fjorten to ganger, så hjelper hun meg å holde tellinga på masker istedet. Perlemarkørene har jeg laget selv av smykkewire og glassperler, kjempeenkelt og pent. Joda, du kan fint bruke en sikkerhetsnål eller en tråd for å markere, men perler er penere.

Kjempestore sikkerhetsnåler, eller maskeholdere: Mye bedre enn å sette maskene på en tråd. Lett å få av og på, og maskene holder seg på plass.

Nålehus: mamma spanderte et lite nålehus til jul, og det har vært i bruk hver dag siden. Endelig slipper jeg lete etter de beste stoppenålene mine, de forsvinner ikke når de ligger i det lille huset sitt. Og nålehuset er akkurat passe stort til å finne i de andre sysakene.

Hva bruker du av duppedingser?

Varmekilder

Lue inne? Nei, feil, mamma!

Toåringer har klare rammer for hvordan ting skal være. Ute skal vi ha på jakke og hatt (caps), inne skal den være av. Ellers er det feil. Så poseringsjobben hopper han glatt over.

Gratulerer med dagen lille, store gutten min! To år allerede!



Settet er Barnelue med øyreklaffar og rillestrikka votter fra Strikk til Nøstebarn. Rask, enkel strikk med god passform, overraskende bra. Strikket med en tråd alpakka og en tråd Askeladen fra Nøstebarn, for å få en litt lodden effekt. Strikket på stranda! Strikk av varme ting kan godt gjøres på stranda, så lenge det er småtterier.

Pay it forward again and again

Ny genser er av pinnene. Jeg jukser med Pay it forward, montro hva det gjør med karmaen min? Øydis sin datter fylte nettopp to år, og da passet det jo bra å kunne stille opp med lilla genser i bursdagspresang, og samtidig oppfylle PIF nr 2.



Perlemorsknappen er faktisk ikke fra Hong Kong-gjengen, men er siste rest fra Heartsvesten. Passet fint inn her også, tror jeg har en liten crush på perlemor for tiden (er det noe som heter perlefar, forresten?) ellers har det bare gått i treknapper.

Mønsteret er fra Hendes verden, et dansk ukeblad. Genseren dukket opp på Malins blogg for lenge siden, og siden har den blitt hetende Malingenseren på mange blogger. Jeg har strikket den før i angora, og digget halsen, så jeg har lurt på om det var mulig å skalere opp. Det gjør det.

Man tager tykkere garn enn oppskriften sier, og så forlenger man litt i armer og bol. Raglanuttagningen brukte jeg en annen uttagning enn den hullete i mønsteret, det ble for store hull med det tykkere garnet. Og faktisk har jeg brukt biblioteket mitt; raglanuttagningstips fra Knitting from the top, og mål på plagg fra Strikk til Nøstebarn.

De kalde fakta:
200g Babysilk (sorry Øydis, håndvask!) på pinne 3, mønsteret er fra Hendes verden nr 18 i 2007.