Fort og gæli

En pose ved siden av strikkegarnhyllene ymtet forsiktig frempå at det var jommen på tide å sy litt og, siden det var trekvart år siden jeg svidde av spenn hos Stoff og Stil i Kristiansand. Som kjent er de dyreste stoffene de du aldri bruker, det er få hyller som trenger massevis av stoffer og garn bare for å ha dem lagret der.

Jeg er ikke fortrolig med symaskinarbeid ennå, det innebærer for det første å lete etter en hel drøss med ting (jeg VET vi har et strykebrett et sted), så er det en fordel å få jobbe litt i fred (men neeeeeida, yngste skal helst sitte på fanget akkurat da), det bråker (uaktuelt om kvelden rett utenfor døra til barnas soverom) og så er jeg livredd for å klippe feil. Men god saks har jeg.

Og så er jeg ganske utålmodig. Tro det eller ei. Jeg får en ubendig lyst til å trykke klampen i bånn når jeg syr på maskin, fordi det går an. Hvorfor søndagskjøre når det ikke er fartskontroller ved sybordet? Klippinga har og en tendens til å skulle frese avgårde. Pussige trekk fra en som kan strikke med syltynt garn i ukesvis.
Onde tunger mener at det ikke er overraskende, jmfr matlagingen i huset. Jeg har ennå ikke helt lært at det finnes andre innstillinger enn null varme og full guffe.



Derfor er dette det nærmeste jeg viser detaljer av sømmene. De gjør seg på avstand.

Sånn i ettertid har jeg tenkt litt på at neste gang (oi, neste gang?) skal jeg velge stoffer som er litt mer robuste til yttersiden, og at stripestoff gir litt hodepine når ting skal passe mot hverandre. Og at tråd i samme farge som stoffet er lurt.



Og jeg kan varmt anbefale Lises forklaring på hvordan du syr en nettveske. Selv jeg fikk det til. Takk, Lise!

Se min kjole

Poseringen når nye høyder, vi har lært at supermodeller aldri smiler.

Ny kjole dukket opp på lørdag, da jeg bare skulle sy LITT, og brukte en stor del av lørdagen til det. Sybøker er fremdeles fulle av fremmede ord og vendinger, og bruksanvisningen til symaskinen er ennå søkk borte, men pågangsmotet er stort.

Etter tips fra Strikk og tøys, så fant jeg fram Brukt på Nytt-boka mi, der er det nemlig et sykapittel også. Og best av alt, et helt overkommelig kjoleprosjekt! Det går i kjoler nå i starten, men jeg tror jeg skal prøve på noen bukser til Hr Hofteløs også.

Kjolen er sydd av to kjøkkenhåndkler med Unikko-trykk (sorry, Camilla! Når du gir bort designerhåndklær var det kanskje ikke meningen de skulle klippes opp?) og litt prikkestoff til ermene. Eneste endring fra mønsteret var å sy løpegangen til strikken FØR jeg hadde strikken i, det motsatte syntes jeg hørtes stress ut. Og halsutrigningen er for stor, du kan godt kutte ut 10 cm fra halsstrikken.

Ett sted synes tråden, og da valgte jeg feil farge. Sånn kan det gå. Men hva velger man når man skal sy over svart, rødt og hvitt og rosa?

finfin! Og helt overkommelig nybegynnerprosjekt! Anbefaler glatt boka, jeg er allerede i gang med nytt prosjekt derfra.

Sånn værmessig har vi ikke hatt sånn flaks i det siste på Helgelandskysten, så frøkna poserer ute med kjolen utenpå ullkjolen inni. Brrr!

Mission accomplished ?

-Syr du blyforkle til laben? -lurte Hr Monstermønster på da jeg skulle vise frem den halvferdige kjolen. I løpet av kvelden ble den strøket og sydd ferdig, og da lignet den mindre på nevnte rekvisitt.

Kjolen er altså ferdig, på trass. Jeg fant ikke rett tråd, manglet nok stoff til baksiden (siden den er vendbar var det litt viktig at begge sider så fine ut), bruksanvisningen til symaskinen hadde tatt ferie (den er et mystisk sted, og jeg hadde nettopp kjøpt NY bruksanvisning), knapphullene måtte syes for hånd (pga bruksanvisningen) undertråden levde sitt eget liv fant jeg ut da jeg hadde sydd stikning langs hele kjolen. Men pytt. Ungen er søt, tross mystiske sømmer på kjolen.

Et heklehjerte jeg fikk i gave en gang fungerer som lomme (barnet særs fornøyd med lomme).

Og forklekjolen hadde akkurat perfekt kryss i ryggen! Dette er innsiden ut (eller utsiden inn, alt etter som) og jeg hadde ikke nok svart prikkestoff, så da ble det litt skjøtings med røde blomster og Rødhettebånd. Siden jeg ikke har satt meg helt inn i det å sy ting pent sammen, så skjulte jeg det med et bånd. Bånd skjuler det meste.

Fornøyd frøken i trapp. Jo høyere, jo bedre.

Rødhette og ulven, båndet har jeg hatt siden 2008, da jeg planla å sy det på en liten strikkejakke. Planer til til for å endres, er de ikke?

Siden jeg ikke heeeelt har fått med meg hvordan kanter syes pent og bånd slutter brått, så kan mye gjemmes med knapper. KNAPP!- ropte fornøyd eier. (og rare greier hvorfor jeg må gjemme så mye på kjolen?)

Epleknapper, kjøpt hos Pinnsvindesign. Brukes ikke i utrengsmål, disse er yndlingsknappene mine.

Mønsteret er fra Sikksakk, boka til May Langhelle, samme forfatter som Myk Start. Jeg kjøpte den i fjor og var superinspirert, for det er mye vakre ting laget av gamle klær. Greie forklaringer, selv for en nybegynner som meg.

For jeg er nybegynner, men vil så gjerne mestre alt med en gang. Jeg er en skummel blanding av skrekkslagen (når jeg klipper ut stoffbitene), og utålmodig (tråkler altså ikke), og burde letet en gang til etter bruksanvisningen til Husquarnaen min. For undertråden skal ikke se sånn ut. Sømmene ser mystiske ut, så dette er ikke noe jeg ville solgt på Epla eller hadde fått S på håndarbeidstimene, men hei, det er en begynnelse.

Moro, moro.

Nå også som syblogger

Jeg innrømmer glatt, jeg er virkelig nooob på symaskin. Jeg har en symaskin som jeg blåser støv av ved ujevne mellomrom, nå senest fordi jeg fikk vakre stoffer fra Lin og Papir i premie, og jeg prøver å rettferdiggjøre innkjøpene av flere sybøker. Jeg har muligens en akademikertilnærming til søm, jeg kjøper mye tilgjengelig litteratur om emnet, og tar det derfra. Muligens er det hamsteren i meg som griper muligheten til å samle ENDA flere bøker. Og stofflageret kan bli spennende...

Håpet er å kunne sy noen enkle kjoler til frøkna, siden kjoler er innafor rekkevidden av hva jeg tror jeg får til på dette tidspunkt. Vi snakker ikke om Esmod akkurat nå.

Jeg lurer på når i alle dager disse sybloggerne syr? Siden en del av dem har avkom på samme alder som kråka her? Når jeg har klart å finne frem alt utstyret, fjernet støvet (høhø) og klippet ut bitene som skal sys sammen (ok, siden jeg klippet opp ned og feil vei, så tok det litt tid, gitt) og satt nåler; DA våkner såklart barnet.

Jeg strikker mye overalt, det er sånn jeg rekker å strikke, men har altså planer om et sybord i nyhuset sånn at det er mindre tiltak å sy. For det er litt moro når jeg først kommer i gang. Og så har jeg planer om at yngstebarnet skal synes søvn er kult om kvelden.

Kjoleoppdatering kommer altså. Stay tuned!