Lommeløs

Det føles litt sleipt å strikke Pocketplaysuit uten pockets.
Jeg mener, plagget er jo oppkalt etter lommene.

Men den gjør seg uten også. Og strengt tatt har jeg ikke sett babyer klare stappe noe i lomma de første månedene. I starten virker de overrasket at hånda er deres egen, og at den kan brukes til noe, kommer også som et sjokk. Da er nok sjansen tynn for at hånda blir brukt til presisjonsarbeid som legge i lomma.

Garnet er Pernilla fra Filcolana, i min favorittrøde. Samme farge finnes i Arwetta og Tilia også, som jeg har strikket flere andre røde plagg i (feks Wool and Honey og Ingen dikkedarie cardigan)
Jeg var fristet til å teste Pernilla, for det er ikke superwash ull, og jeg syntes tykkelsen på 175 m/50 gram gir fine, tynne plagg. Mykt var det, og godt å strikke med. Maskene kommer bra frem. Spent på hvordan det holder seg, men da må jeg nok strikke noe annet enn en barselgave, for akkurat sånne plagg brukes så kort. I Oslo fant jeg garnet på Garntopia på Helsfyr.

I starten ser det ut som jeg strikket truse. Jeg syntes at det ikke er vits å ha oppknepping i skrittet, siden drakta er kjapp å ta av og på, og da er det mer ork å kneppe knapper når baby bare vifter med beina. Derfor startet jeg med opplegging som når jeg strikker sokker fra tåen og opp, slik at det blir usynlig i starten. 

Og ja, jeg skal snart strikke på jakka igjen. Skal bare først.