Først blå, så rød

Dette garnet har jeg sveipet til høyre på. 

De to garnene fra Sjølingstad er blitt til votter, og det fine  Karmin tweedgarnet som ligger rett ved siden, er en god match på farge og garntykkelse, og jeg liker det veldig godt, selv om det ikke har blitt noe mer mellom oss. Så jeg tenkte at nå skulle jeg gripe sjansen og strikke en tynn genser til meg selv i den flotte blåfargen. Svøpe meg i blått, og tenke at jommen kler vi hverandre, blåfargen og meg. 

Jeg er godt igang med Wool and Honey genser i det fine blåturkisespettede garnet, da jeg innser løpemaskene som utgjør mønsteret, bare blir spist opp av tweedbakgrunnen, og strukturen er det så vidt at synes. Og det er jo litt bortkastet når det er strukturen som gjør genseren kul. 

Så det er ikke en match. Eller trekanten med  mønster, garn og min ide hva slags genser jeg ville ha går ikke sammen. 

Flaks at det da finnes mer enn ett garn i garnlageret. Og så skal jeg finne en ny mønstermatch til den nydelige blå. Sorry. Det er deg, ikke meg. 

Jeg og Chrystanteumfargede Arwetta ruller videre. Vi hang sammen på prosjektet Ingen Dikkedarie jakke (som jeg solgte), og på prosjektet Bostonhue, og samme farge i mohair ble også brukt i pannebåndet jeg strikket nettopp. Dilla på ny farge? Jepp. 

Det er meg og melert rød for tiden. Vi er BFF. Superlike og alt det der. Jeg tror den liker meg også.