Årskavalkade 2016

Velkommen til årskavalkaden for Monstermønsterstrikkingen i 2016!

Like årviss som nyttårshopprenn og værstatistikk og idrettsåret og Oscar og hele sulamitten; det er noe vakkert med å samle hele gjengen og telle høyt. For da kommer man til store tall, siden det har gått 365 strikkedager siden sist.

Og før vi setter igang med tallknusingen, la meg få takke for følget i 2016! Det er utrolig hyggelig at bloggen leses og kommenteres og at noen tar mot til seg og kommer bort og sier at de leser bloggen. Takk! Sånn fra hjerterota. Jeg unner alle å ha en sånn flott leserskare som min. Heia dere alle!



Så sett deg godt til rette, finn fram strikketøyet, stettglasset eller kaffekoppen og så kjører vi igang med strikketallene 2016!





Først mengden;
56 prosjekter ble fullført (og 2 rekket opp halvveis). Det gikk med 6328 gram, altså 6,3 kg garn, som i lengde tilsvarte 18,4 km. 18,4 km er 657 blåhvaler på rad (om du finner 657 blåhvaler som er 28 meter lange), noe som trolig ville skape tull i rushtrafikken. Eller generelt.

Sauebønder, garnfargere, spinnere, garnfabrikker og garnbutikker trenger ikke nedbemanne med det første, siden jeg sikret med ca 7 kg garn inn. Men jeg kunne jo brukt lønna mi til verre ting.


Men hva ble strikket? Og til hvem?

Det er helt tydelig at barna vinner på strikkefronten i år igjen. Det kommer sjeldent som en overraskelse, all den tid jeg elsker å prakke på folk barselgaver og strikkede bursdagsgaver til tantebarn og overøser egne barn med ull. Ull. Mmmm.



Går vi dypere inn i tallene enn voksen/barn, så sier bakgrunnstallene at jeg er den store vinneren av strikk i år, siden jeg har mottatt halvparten av voksenstrikket (10) , mens datteren igjen har mottatt 9 versus brorens 4 plagg. Mann 0. Igjen.

At jeg er tante til 10 barn merkes på strikkemengden til barn, men siden det ble 7 plagg totalt, så er det enten noen som ikke har fått (siden de bor ved Ekvator) eller så har de fått 0,7 plagg hver. 0,7 genser er jo ikke alltid kledelig.

Det lønner seg også være baby, siden det ble ti babyplagg. Fryser en baby i min omgangskrets, så er det ikke min feil.

Det ser ut til å være mye småstrikk på pinnene, men det er mest fordi de store strikkeprosjektene (to jakker og en genser til meg selv) tok så mye tid og krefter at det var godt med noe småtterier innimellom og etterpå.



Fargefordeling i ferdige plagg:

Årets fargebruk kan se ut som jeg har gått fullstendig najonalistisk og strikker mye i flaggfargene rødt, hvitt og blått. Lite flagg å spore i strikketøyet, så her må vi finne andre grunner. Hvit ull er upraktisk i bruk, men jeg bruker det jo mye som bunnfarge i flerfargestrikk, så her må vi skylde på vottene.

Rosa og lilla har havnet nedover lista, overraskelsen lilla har fått deux point som de sier i Grand Prix, og det kommer trolig av at rosaperioden er på hell. Hvem skal jeg nå skylde på når jeg får behov for å strikke sukkersøtt?

Nytt stolpediagram av året:
hva slags teknikker har jeg brukt i år?



Jeg er tydelig svak for flerfargestrikk, noe som passer meg fint med fargesammensetninger og utfordringer med det. Nykommeren intarsia har satt sitt preg på 2016, med flere av de store prosjektene, og jeg spår mer patentstrikk i 2017, nå som jeg knakk koden. Fire nye metoder inn i 2016, det må jeg si er bra for læringskurven.  Overraskende lite flettestrikk, men jeg drømmer om en Arangenser til tiåringen, selv om han muligens ikke drømmer om det.

Og av fibertyper brukt i år, så er det sau som går av med seieren igjen. Angorakaniner og mohairgeiter puster lettet ut, og får beholde pelsen sin i fred dette året og.

Trend over tid får jeg ta til neste år, da fyller bloggen 10 år! Og jeg 40. Oi. 

Årets plagg i 2016:

Foto av Ann Myhre. 

Årets strikkeplagg: VEPSEJAKKA. Aldri har jeg fått så mye tilbakemeldinger som på denne jakka. Det er utrolig moro å ha laget den, og ha den på. Takk, folkens! 

Årets strikkebok; Strik og Mal -grafisk gobelinstrik av Charlotte Kaae, fordi da ble jeg så inspirert til å strikke vepsejakka. Det gir mye muligheter for nye strikketøy, og nye muligheter for broderibøker og pixelart jeg har samlet. 

Men Håll käften, jag recknar er fantastisk fin. Takk, Julia Skott for en morsom og gjenkjennelig bok om strikking, som ikke inneholder et mønster. 

Årets teknikk: intarsia i rillestrikk! Pga vepsejakka. Vepsejakka dominerer 2016. 

Årets gjentagelse: prikkejakke. Mine nevøer kan kjøre prikk til prikk i lang tid, da de fikk prikkejakker til toårsdagen OG treårsdagen, og lillebror som fikk prikkejakke til dåpsdagen kan arve tvillingstorebrødrenes prikkejakker. 

Årets håpløse:alle sjal eller halser jeg har strikket i år er rekket opp. Er du et sjal ,er sjansen stor for å rekkes opp. Men jeg trenger sjal, så jeg håper intenst på at trenden kan endres. 

Årets mottager: meg selv. Tre jakker og en genser? Jammen ikke verst! 

Årets garn: Finull. Vottefavoritt. Jeg skryter stadig av at Finull har så mange fine farger, men strikker allikevel votter i svart og hvitt. Så hør på det jeg sier, ikke det jeg gjør... 

Mest brukt: Vepsejakka. Selv når det var altfor varmt. Sånn i tilfelle noen skulle se den. 

Årets dings: Instagram på telefonen. Må si det er årets tidstyv også. 

Årets farge: Blått begynner å klatre, etter mange år uten. Men svart og hvitt er stadig i dominans sammen. 

Årets festivaler: Lurøy strikkefestival og Oslo strikkefestival. 

Lurøy fordi det var utrolig moro å få komme og være strikkehumorist og kursholder, noe som gir veldig mersmak. Så om du trenger en entusiastisk Monstermønster, så er jeg med! :)

Oslo Strikkefestival fordi jeg traff så mange hyggelige mennesker og var på strikkefestival på bursdagen min. Stor stas. 

Årets strikkefellesskap: Strikkeklubbene mine (jepp, to stykker!) og Vottelauget. Det å møtes og strikke og prate sammen, eller bare prate, det er skikkelig fint. Takk for at jeg får være med, flotte venner. 

Strikkeåret 2016 har vært et godt strikkeår, selv om livet og verden har vært litt ymse. Takk for alle som ennå henger med på bloggen, det er godt å vite at strikking og vrøvl ennå fenger. Det er et fint fristed for min del å få dele strikke- og garnentusiasmen med andre.

(og skulle du ikke få nok av kavalkader og strikkediagrammer, så ta en tur innom etiketten årskavalkade i bloggen, der finner du de siste ni årene...)

Nissevotter

Kan man bruke nissevotter hele vinteren?
Eller er nissevotter forbeholdt desember og juledagene?
Eller til tjuende dag jul?

Akkurat det er ikke så farlig. De er like varme i november og februar som i desember, og de andre månedene kan man kanskje fokusere mer på sukkertøystangfargene på vottene. Eller bare legge dem i garderoben til neste desember, og heller be om et nytt par til resten av vinteren.


Vottene er strikket i november i mysteriestrikk hos Jorid Linvik i facebookgruppa hennes. Det dukket opp biter av mønsteret litt etter litt, så da jeg startet visste jeg ikke hvordan de skulle se ut. Mysteriestrikk kan være nervepirrende slik, men jeg vet at Jorid har sjarmerende mønstre, så det kunne jo ikke gå så galt.

De ble litt lange, så mottager har tovet dem litt for å få dem til å passe bedre. Det er fordelen med å strikke i Finull, da kan det krympes om de blir for store.

Mønsteret finnes i Jorids facebookgruppe her. 

På en snurr

Av og til lurer jeg på om jeg er en hinduistisk gudinne med mange armer, siden mitt behov for votter virker umettelig. Jeg kan avkrefte gudinne-teorien, (mulig jeg kan føle et visst slektskap med Kali ) men votter er noe som jeg må ha mange par av, da jeg sliter dem ut tilslutt etter flittig bruk. Det er konsekvensen av tynne frysepinner til fingre.

Disse vottene står i bladet Garn i første nummer, og jeg falt pladask for at Lene Tøsti har skrevet om rekonstruksjonen hun har gjort av et gammelt vottepar. Kjekt å lese om strikkehistorie, og samtidig få testet en teknikk jeg har tenkt å lære meg lenge.

Tvebandstrikkede votter betyr at man ved hver maske bytter tråd, og dersom man er konsekvent hvilken vei man snurrer tråden når man bytter farge, så dukker det opp mønster i trådbyttene. Det blir gode og varme votter.

Jeg fikk testet mine på isen idag, og holdt meg varm og god på fingrene. Fryse er jo ikke noe gøy.
Og har jeg ikke verdens fineste skøyter? 10 kr på loppis! Og med så mange åpne skøytebaner i Oslo og omegn for tiden, så er det mulig å få brukt skøytene. Bra is på Frogner Stadion og Valle Hovin, og rimelig inngangspenger.



Votter selv Kupper'n hadde misunt meg!

Jeg kunne valgt mer spennende farger enn svart og hvitt, men det er noe med svart og hvitt og votter, synes jeg. Mulig neste vottepar blir hvitt og gult, eller to nyanser av samme farge, det tror jeg kunne blitt fint.

Var det vanskelig å strikke?

Nei. Jeg trengte ikke sitte med nesa i mønsteret, når du har skjønt de to omgangene som repeteres hele votten, så er du godt i gang. Godt forklart om fellinger, selv om økning for tommel kunne vært forklart litt mer med teskje om hvor du skulle øke etter første økeomgang, for der tenkte jeg litt lite gjennomtenkt. Men pytt.

Mansjetten er i vridd rett og vrangmasker, pent. Passer fint til resten.

Garnet snurrer seg veldig når du strikker, fordi du hele tiden snurrer samme vei med trådene, så av og til må du la strikketøyet snurre seg ut igjen.

Og se så gøy mønsteret blir når du strekker i det! 

Lene Tøsti har lagt ut noen pulsvarmere i tvebandsstrikk, der du får ulike mønstre ved hvordan du snurrer tråden. Så om du vil teste tvebandstrikk, så har hun et gratismønster med metoden. Det må jeg si er hyggelig gjort.

Tar det lang tid å strikke? Egentlig ikke. Men siden du bytter tråd hele tiden, så tar det lenger tid enn å strikke ensfargede votter, men flyten kommer jo kjapt.

Jeg strikket mine i Rauma Finull på pinne 3, og det gikk 66 gram totalt av garnet.

Votter i riktig farge

Votter. Lite slår votter i gave, siden de aller fleste av oss bruker votter i en eller annen form, siden vi har valgt å leve i det kalde Nord, og det må hendene våres finne seg i. 

Jeg falt for Ingress mittens da jeg skulle strikke en gave til en venn. Ingresspillet har to fraksjoner, blå og grønn, så jeg strikket vottene i rett farge, for det er ikke nødvendig å fornærme noen med gaver, hvis man ikke gjør det med vilje, da. Kan jo være moro å strikke votter i fargene til erkerivalen i fotball, feks. 

Jeg strikket fellesmotivet på begge sider av votten, for det gjorde seg best, synes jeg.  Mønsteret inneholder flere diagrammer så du kan strikke til begge lag om ønskelig, og det er gratis. 

Og som en liten bonus, så er det sydd i en metalltråd, så du slipper ta av vottene når du spiller ute i kulda. Om det var nok metall i tråden er juryen ennå ute om, jeg satser på å høre oppdatering om det. Eneste aberet er at jeg sydde etter hvilken tommel og pekefinger jeg bruker på telefonen, og hoppet bukk over fakta om hvor mange i befolkningen som er høyrehendte. Vi venstreorienterte glemmer sånne bagateller. 

Jeg brukte Rauma Finull, siden det er mitt vottegarn numero ono. Og bittelitt metallisk sytråd. Og så gadd vi ikke gå ut da vi skulle ta bilde av vottene, men snek oss til å ta bilder i lunsje på den fine tapetveggen. Er nesten natur. 

Petter

Alle garn skal ha navn av noe slag, men Petter? Javel? 

Allikevel, jeg heller mot positiv. Både fordi jeg skulle hett Petter (jepp, født før ultralydens inntog i svangerskapet) og fordi jeg da kan slå utallige vitser om kveldsstunder med Petter. 

Myk, denne Petter. Det skal han ha. Så får vi se hvordan han holder seg i bruk. 

Og høyt i toppen en stjerne

En bra ting som skjedde i november; briochelua mi ble ferdig. Og den er supermyk siden den er strikket av Malabrigo lace i en mørketidsfarget blå, og vintergrå Isager alpaca. Passe varm, og med masse luft fanget i lua, så den er god på vinterdager.  Jeg kan godt gå med høyt hevet hode med denne, jeg har fått til mitt første møte med patentstrikk, og kom ut på andre siden med en ny teknikk under armen.







Mulig jeg har strikket favorittlua? Ny teknikk som skulle inn i fingrene, gjorde at det tok litt mer tid enn jeg pleier å bruke på strikketøy, men det gjør ikke noe. Og det fine med tofarget patent; lua er da vendbar, med grå dominerende striper i stedet for de blå. Nyttig om jeg skulle få bruk for å skifte signalement i all hast.


Og så er det fint å strikke en ny lue, og samtidig glede seg over at garnet er en fin gave, og teknikken er lært av hyggelig strikkevenninne Emmy. Å treffes og dele kunnskap er ikke å kimse av. Selv rutinerte strikkere (rekker opp hånda) synes det er moro å snuse på nye teknikker. Vi kan jo riskikere å lære noe nytt.


Strikkefakta:
mønsteret er fra Finstrikket fra Helga Isager, men jeg har fulgt brioche/patentstrikk-beskrivelsen jeg lærte av Emmy som Stephen West bruker; tofarget patentstrikk der du strikker annenhver maske med kast, og ikke stikker pinnen ned i forrige omgang. Men maskeantallet og fellingen er likt.


bildefakta: takk til kollega Grete som tok seg tid til å ta bilder i lunsjen i dag.

Trekning av bladet Garn

Takk for så mange gode kommentarer, og gode innspill på hva man har lyst til å lese om! Jeg tror vi er mange som har gledet oss til et strikkenerdeblad. Jommen gir det litt blogginspirasjon og, etter snart ti år er det greit å få litt input på temaer... 

Rett på sak; gratulerer til ztima som vant abbonement på blad 1-3 av Bladet garn. Hurra! 

Ta kontakt med meg på mail meretemonster@gmail.com så vi får avtalt levering av gave.