24. november 2010

Bloggsjenert?

IMG_1732
Ser ut som jeg traff noe da jeg spurte om du forteller om strikkebloggen din. Mange bra svar!
Muligens et oppsummerende innlegg fra Malin her :He he det er egentlig utrolig teit, at man føler seg mer vel med at fremmede (potensielt skumle fremmede) kan følge bloggen ens og at man småjubler for mange følgere, men hvis svigersøster eller gud forby kolleger skulle finne ut av det, nei da hadde jeg blitt litt flau
Det holder egentlig å være hun der rare med strikkinga i pausen....

I blogginnlegget kunne det se ut som jeg er skikkelig pinlig berørt av å fortelle at ikke bare strikker jeg, jeg blogger om det også! Ok, jeg innrømmer, det var upresist formulert. Jeg har vel flere tanker om blogginga mi. I starten fortalte jeg få at jeg strikkeblogget. Pussig, egentlig, for jeg blogger jo til dels fordi jeg liker tilbakemeldinger på det jeg lager og liker å vise frem, og det er en fin kanal å treffe  likesinnede. På en måte var det fint at svigermor reklamerte stort for bloggen, for da drev jeg ikke egenreklame,hehe. Skryte av seg selv er hardt for en sørlending.
Jeg er en fin miks av veldig utadvent og sjenert, mulig derfor jeg synes det er fasinerende med min egen blogg. På den ene siden har jeg ikke noe i mot å legge ut bilder av meg selv og familien i strikkerelaterte omgivelser, og blir henrykt når en jeg ikke kjenner plutselig kommer bort og forteller at hun er fast følger av bloggen, og synes det er gøy å lese det jeg skriver. Det varmer i månedsvis.
Og jeg er stolt av lesertallet! Tjuho!
På den andre siden forteller jeg i ulne ord om bosted, navn og yrke (selv om finlesing helt sikkert finner det ut).
Sjenertheten slår inn når jeg får følelsen av at jeg er helt oppslukt av strikkinga. Jeg har en tendens i å gå inn med hud og hår i interesser, Hr Monstermønster og jeg var feks tungt inne i rollespill på nettet (særlig World of Warcraft og diverse andre spill). Siden strikking er mer kompatibelt med amming og barn og tidsbruk, så ble spillinga byttet ut med pinner. Men en gang i blant får jeg følelsen av at det er en smuuuule sært å bruke tid og krefter på pinner, garn og strikketeknikker og ull.
Strengt tatt lurer jeg litt på hva jeg er sjenert for. Jeg er god til å strikke og flink til å finne mønstre og utvikler stadig teknikken. Og strikking er ikke bare for gamle damer eller nevrotiske kvinner som ikke klarer å sitte uten å gjøre noe med hendene. Det er den største bloggkategorien på interesseblogger, om man ser bort fra interiørbloggerne. Det må vel bety at vi er flere? Og mangfoldige?
Strikkenerd? Javel. Det kan jeg leve med.

12 kommentarer:

  1. Kjenner meg veldig igjen! :)

    Litt flaut å sei at eg har ein strikkeblogg, men utrulig kjekt med kommentarer og følgerar! :)

    Og ja, eg er visst ein strikkenerd eg og, og stolt av det! :)

    SvarSlett
  2. Festlig lesing! Jeg måtte nedover på siden din og lese tidligere innlegg også :-)
    Strikkenerd her også, men jeg er pysete og anonym forteller ingen om bloggen min 8bortsett fra noen få nære venner)
    :-))

    SvarSlett
  3. Morsomt innlegge Merete.
    Enda en strikkenerd her, ja, omtaler meg gjerne som det, men det er ikke like ofte jeg forteller at jeg blogger om det også. Men ærlig talt, vi skriver da til og for andre strikkenerder og for egen hukommelses skyld, ikke for naboen som ikke kan opp ned på en strikkepinne.

    SvarSlett
  4. så fint innlegg! jeg er også en strikkenerd og en spillnerd, og kjenner meg godt igjen i tanken om at jeg kanskje blir litt vel oppslukt i interessene mine.. Heldigvis har jeg flere venninner som deler akkurat de samme interessene og så leser jeg sånne bloggposter som dette og tenker at det nok er mange av oss! :)

    Fin blogg!

    SvarSlett
  5. Det er en viss fare for at vi er sjelefrender, iallfall når det kommer til hobby. ;)

    SvarSlett
  6. Jeg var også innom Arne&Carlos på Husfliden, og da jeg så at du også hadde vært der tenkte jeg at hvis jeg hadde sett deg så skulle jeg ha fortalt at jeg er så glad for bloggen din, henter masse inspirasjon og praktiske tips. Er forøvrig kjempeimpad over produksjonen, du må ha en knall-teknikk :-)

    Hilsen Ellen

    SvarSlett
  7. Tenkte at her må jeg skrive at dette kjente jeg meg igjen i.....og oppdaget at det var mange som kjente seg igjen:-) Da er vi jo ikke så rare da....bare litt strikkegale.
    Har hatt strikkeblogg i flere år, men la ned den og opprettet en ny blogg som ikke bare omhandler strikking for kort stund siden. Synes det er helt topp å både å blogge selv, og å følge med på andres blogger. Masse inspirasjon, og så er strikkere så flinke til å skryte av hverandre. Og sånt trenger vi i livet, er for mye sure kommentarer ellers i livet.
    Glad for å være en strikkeblogger jeg:-)

    SvarSlett
  8. Eg er vel óg strikkenerd, og det er heilt greit. Eller er det eigentleg det...?

    I utgangspunktet er det veldig få som veit at eg strikkar, men då temaet kom opp i lunsjen for 2 veker sidan ( eg bragte det ikkje på bane ) viser det seg at av dei 6 damene eg et med er det 5 som strikkar.
    Akkurat no strikkar alle desse lunsjdamene tova-vottar basert på ein papirkopi av eit mønster eg gav til ei anna dama på jobben ( joda, eg veit at det ikkje er politisk korrekt ) for 4 år sidan.

    Eg tenkjer ofte i lunsjen... skal eg introdusere dei for ravelry, hobbyboden e.l. så dei får sjå at det finns ein million oppskrifter for tova-vottar, og alt det andre kuule...? Men stadig kjem eg fram til at det verkar litt nerdete... så det vert med tanken...

    SvarSlett
  9. du er jo guden min innen strikking og garn,jeg hermer jo nesten alt etter deg fordi jeg synes det er så fint og at du er sååå flink,men ja,jeg skjønner deg det med å fortelle om bloggen til andre...

    SvarSlett
  10. neida, æ fins ikje sjenert over å ha en strikkeblogg, men æ blei god på å fortelle andre voksne at æ i sin tid spilte World of Warcraft og var guildmaster... så da kom æ over den sjenasen æ en gang hadde... Kanskje æ berre ikkje har bedre vett, e litt stolt av bloggen min, sjøl om den av den litt er lettere nerdete typen :) Heier på dæ uansett Monstermønster :)

    SvarSlett
  11. Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Strikkenerden i meg er stolt, samtidig er det ikke alltid jeg forteller om bloggingen og strikkenettverdenen til alle..Heldigvis er det en stor skare strikkere der ute som forstår oss ;)

    SvarSlett

TAKK for at du gidder legge igjen kommentar! Jeg leser alle kommentarer jeg får, og settes stor pris på.