Det er veldig stas når noe man er veldig stolt over, og ble akkurat som jeg hadde sett for meg, at andre klapper en på skuldra og sier at det er bra. Jeg er en sucker for skryt. Det er stas.
Dagbladet, Morgenbladet, Elle og Vogue har ikke vært på banen ennå, men det er vel ferietid der?
Jeg gleder meg til å ta den i bruk når det blir kjøligere, norske sommerkvelder er jo takknemlige der, at det faktisk er bruk for ulljakker å slenge over seg utover kvelden.
Og heldigvis har jeg strikketøy videre, det kan bli litt tomt når jeg har fullført lange prosjekter.
Intarsia og jeg er BFF for tiden. Jeg kan bli litt ensporet når jeg snør inn på noe, da får jeg hangup på den ene tingen, og faller for ting som ligner.
Underveis i vepsejakka har jeg også strikket på Fjærgenser fra Pickles, et intarsiamønster det og. Denne gangen i glattstrikk, og jeg synes det er lettere å få overgangene penere i rillestrikk. Men alt ordner seg etter trådfesting og vask, er valgspråket mitt; (skulle likt å sett det våpenskjoldet. Montro hva det er på latin?)
Fjærgenseren har verdens rareste konstruksjon, og den har endelig blitt mer plaggformet enn kjøkkenassesoarformet som strikketøy. Når du må tegne og forklare hva strikketøyet ditt skal bli, da er det duket for ny konstruksjon.
I gang med et erme, og da mangler bare det andre ermet, halsutrigningen og å sy sammen i kantene.
Men Pickles Merino tweed er litt uregelmessig spunnet, så jeg må finne noe annet å sy sammen med. Litt usikker på hva ennå, mulig jeg finner en lignende nyanse i et lignende ullgarn. Eller gaffateip. Gaffa løser alt.
Fluffefjær i angora. Mmmm!
