Ahoy sailor!

Når  det er ekstremværvarsel med stormen Ask luskende rundt hushjørnene, så lar man være å reise med båt hvis man  kan. Kjekt for oss, så har vi redningsskøyta Elias  kamperende i stua, i allefall klar til å posere sammen med Waldorfdukken  som har fått seilergenser. Sånn rød  og hvitstripede får jeg klare assosiasjoner til sjørøver eller seilere, ergo seilergenser. Så her poseres det i snøen utafor huset istedet.
Her merket vi lite til Ask; litt veltede søpplebøtter og postkasser var all pøblingen han rakk.
Mønsteret er hentet fra Kathrine Gregersens Brukt på nytt, der dette er en liten dukkegenser som er presentert som en god modell som er lett å få av og på for små fingre. Jeg har montert et strikk i halsen så det skal være enda enklere, knytte sløyfe tar det tid å lære seg.
Først strikket jeg en liten genser til niesens dukke (som plaster på såret for at det var tøy i toårsgave, dukketøy sto høyere på ønskelista) i samme rødfarge pluss hvite striper i samme garn. Kjekt med matching outfits for stor og liten, høhø.
I mønsteret er det foreslått å strikke en fordel, en bakdel, to biter til ermer og så sy hele sulamitten sammen. Lydig fulgte jeg oppskriften, men da jeg satt og bannet i sammensyinga, fant jeg ut at neste gang strikker jeg heller fra toppen på strømpepinner, deler av til armer og strikker de rundt på fire pinner. Så da ble det en liten genser til, bare for å bevise at var bedre å strikke den sånn. Ha! Og vips hadde dukken vår også fått seilergenser.
Pussig det når man strikker med restegarn, at hvis man gjerne vil ha brukt opp noen rester, så er det ALLTID noe igjen, men hvis man tror man har nok, så ender man med å mangle fire cm og må kjøpe nytt nøste...
30g med Arwetta ekstra fin merino gikk med.

It was an itsy, bitsy, teenie, weenie...

Tittelen lover mer enn den holder- ingen polkadotbikini så langt øyet skuer. Istedet vises småklær i Babybornstørrelse, og Mamma Mø er allerede en dreven fotomodell, og forlanger snart store royalties for å stille opp i flere kreasjoner.
Kjolen i forrige innlegg falt så i smak hos den unge damen, at jeg bestemte meg for å strikke en til. Den øverste er altså 30 g Dale babyull og noen meter med orange Lanett, etter mønster fra Brukt på nytt. Anbefales igjen, ble strikket på en biltur, og vips ferdig.


Mamma Mø viser høydepunkter fra min ballettkarriere, en særdeles kort karriere som aldri startet en gang, siden pappa syntes det å kjøre småjenter 40 minutter hver vei flere ganger i uka til ballettime var usedvanlig dårlig bruk av ettermiddagen, noe man forsåvidt kan forstå i voksen alder.
Et litt mer vovet bilde enn beregnet, hadde ikke helt tenkt på juret...


Og tadaaa, bukser hører også med til et vårgrønt sett. Jakka og buksa er fra Målfrid Gausels Babystrikk til dukken, flott bok med babybornstørrelse på dukkeklærne. Mye fine detaljer på klærne, og gode forklaringer. Brukte 100 g Lanett til bukse og jakke.
Strikket av restegarn, og neste gang jeg bruker restegarn til dukketøy bør jeg strikke striper... to ganger gikk jeg tom for garn og måtte bestille nytt, og endte med mer grønt garn enn jeg startet med. Restestrikksforbannelsen slo til igjen.
Det var da voldsomt med dukkeklær?-tenker den observante leser.
Jepp, jeg har vridd hodet mitt for å finne noe hyggelig å gi til småbarnsavdelingen, nå som sønnen skal bytte til større avdeling. Vi har hatt god kontakt med barnehagen, og jeg hadde lyst til å lage noe personlig i gave som en hilsen fra de to årene. Så da blir det dukkeklær, selv om sønnen ikke leker med det, så kommer det andre dukkemammaer og dukkepappaer etter ham, og litt fornyelse i garderoben til dukkene er kjærkomment. Jeg valgte maskinvaskbart garn med vilje, det er andre ting å gjøre på en avdeling enn å vaske klær for hånd..

Mamma Mø viser siste skrik

Mamma Mø prøvekjører kjolen til niesens dukke. Niesens dukke får nemlig henge med på ting sammen med niesen, i motsetning til bamsene her i huset som heller har biroller i store drama som inkluderer togbane og tog i rasende fart og en bamse som har forvillet seg opp på skinnene. Ånei- nå kommer toget! -hoies det over hele stua, fulgt av et KRÆSJ og KABOM! og ekstatisk latter. Nå kommer det vel bekymringsmeldinger i flokk og følge etter jeg har blogget det, men småtten er altså glad i ville historier. Småbarn er egentlig skrekkelig blodtørstige.
Niesens dukke får altså hyggeligere behandling, og da er det litt kos å kunne strikke en kjole i full fart til dukken, og som dukkemammaen syntes var stor stas å kle på, og tygge litt på knappene i farten.

Kuer har jo ikke klær på, kom det oppgitt fra sønnen, og røsket kjolen av sekunder etter fotoshoot. Konklusjon; den er lett å få av og på, kjekt for små hender.
Mønsteret er fra Kathrine Gregersens siste bok; Brukt på nytt, en fin bok som gir ideer om ting man kan lage av det man har på lager hjemme. Restegarnkapittelet med dukketøy var finfint, og gode modeller.
30 gram Dale babyull gikk med, og tre knapper. Ferdig på en dag.