Årskavalkade 2024

Ja! Det er tid for årskavalkade igjen! Et år siden sist (det hadde vært bittelitt rart om jeg hadde årskavalkader spredt utover året, så at det er et år siden sist, kommer ikke som en overraskelse) og jeg har telt over haugen av strikketøy og vurdert hvilke plagg jeg tenker er typisk for 2024. 

Men det aller viktigste er jo å takke for at bloggen finnes. Og at det fremdeles er morsomt å legge ut bilder av strikketøy. Tusen takk til alle som er innom og leser, og kommenterer og sier hei. Det gjør det fremdeles verdt å fortsette hobbyen med å ta bilder av strikkeplagg og skrive om det. Så en GEDIGEN takk til alle som heier på strikking. Yay! 

Så til tallene:

Jeg har telt over alle de ferdige plaggene jeg laget i 2024, og det ble 41 ferdige plagg, som totalt veier 3057 gram. Det er en halvering fra de forrige årene (de fleste årene har det gått med 6 kilo garn), og det skyldes nok at jeg broderte en bringeklut til datterens bunad i år, og fikk veldig dilla på å lage perlesmykker i sommer. Vips forsvant endel strikketid. Jeg har også blitt bedre til å jogge jevnlig, og det spiser jo litt tid. Vanskelig å strikke og jogge på akkurat samme tid, da jogger man for sakte. 

Jeg må jo lage litt stolpediagrammer til oppsummeringen. Selvsagt. 

I år som veldig mange andre år er det votter som er i fokus. Jeg synger gjerne hymner til votter, for de er fine gaver, alle trenger votter, og det er et passe stort strikkeprosjekt å ha med seg. Pluss at du rekker ikke gå lei. (Ikke snakk om vott nummer to eller tomler, det kan jo diskuteres om de bitene er like morsomme. ) 

Legg merke til kategorien genser som i år markerer seg med NULL plagg. Det er jo særdeles interessant. Heldigvis har jeg strikket en kjole til meg selv, og det kompenserer noe, men altså... NULL?  Teoriene florerer, jeg tenker at det handler endel om at jeg har mange fine gensere jeg bruker mye, og det gjør at behovet for nytt ikke melder seg like stort. Men om den rette kommer min vei, så skal jeg ikke stritte imot. 

En liten opptelling over hvem som var mottager av disse 41 stk, så er det mye gaver (som igjen henger sammen med at jeg liker gi votter og sokker i gave) Sannsynligheten for at en gave fra meg er myk, den er høy. Og at den er i ull. (og på mottagersiden, så er det stor sjanse for å få noe hvis du er under ett år) 

Jeg har fått noen veldig hyggelige takk i retur fra både spillelærer, overrrasket fetter og fra en jobbkontakt i USA som plutselig fikk selbusokker i barselgave, og det gjør det verdt det. 

Her er også bestillingsstrikk på null, men jeg har allerede fått inn spørsmål, som jeg spurte kunne tas etter jul. Så det tallet blir ikke null til neste år. 

(tallet på kjærestestrikk var også null, av eh... null kjæreste. Ganske logisk)

Så til årets kåringer! 

Årets nye teknikk:

Gøyeste teknikk jeg lærte i 2024 var flossing på vottemansjetter. Det er lettere enn det ser ut til, men det tar litt mye tid, så derfor har det blitt bare ett par med det. Men de vottene bruker jeg nå hele tiden. De har rykket opp til mest i bruk- votter, sammen med skjærevottene mine. 

Mønsteret er Vestagder Husflids jubileumsvott, og der er det forklaring på flossekanten. 

Bildet dekker også for årets garn: 

Seieren går igjen til Rauma Finull. Jeg er fan, fordi vottene blir bra i finull.

Og det er mye finull i lageret mitt. Egentlig bør jeg kåre garnlageret til årets garn, for i år har jeg strikket med base i lagergarnet, og for det meste bare kjøpt til planlagte ting, eller supplert når jeg gikk tom. Ok, litt luksusgarn på ferie i Paris ble det, men altså, hvem drar hjem fra Paris uten garn i bagasjen? (Ok, alle som ikke strikker, men bortsett fra de) 

Årets sommerplagg:

Hvert år strikker jeg noe sommerlig som ikke er ull. Og så er det litt ymse om det blir brukt (jeg ser på noen silkesingleter som bare blir liggende i skapet) . Men i år strikket jeg en singlet i tynn Line, som er viskose og lin. Og den er blitt med inn i vinteren, for det er en perfekt liten sak under en genser. Altså et lite helårsplagg. Særs fornøyd. 

Årets gjenganger: 

Joda, jeg har strikket skjærevotter i år også. To ganger, for å gi i bursdagsgave og for å erstatte mine egne skjærevotter som har rømt igjen. Det er vel tredje paret jeg strikker av samme mønster til meg selv, og de forsvinner. Sikkert fordi de blir mye brukt, men nå begynner jeg tro de kan fly. 

Årets største plagg: 

Kjole til meg selv. Jeg er godt rustet til neste kuldeperiode, for det er ganske varmt å ha en ullkjole på seg. Oi, orker du strikke en hel kjole? - får jeg høre. Men joda, jeg strikker jo fort, og en kjole er ikke mer enn en genser pluss en del på lengden. Så det er mindre enn to gensere. Du slipper strikke ermer mer enn det ene paret med ermer. 

Årets store prosjekt: 

Datter var konfirmant i år, og på min side har vi Kvamsbunad (en type hardangerbunad).  Det var veldig fint å kunne sette sammen deler hos sydame det vi hadde spart på i slekta, som skjorte, vest, stakk og forkle, og tilpasse det til konfirmanten som fikk en nydelig hardangerbunad.  Besteforeldrene hennes gav sølvet (veldig generøst!) og jeg fikk oppfylt ønsket om å sy bringeduken i perlebroderi og gi den. 

Veldig, veldig gøy å få til! 

Årets strikkeutsikt:

Passende nok på fjelltur i Alpene sammen med en syklubb av farmasøyter som jeg studerte sammen med. Jeg hadde med strikketøyet i sekken opp til 2000 meter. Vil bare nevne at vi er ganske sporty. 

Årets flopp:

En barnegenser som jeg strikket i altfor liten kontrast i fargene. Den ble liggende i over to måneder fordi jeg ikke hadde lyst å fortsette, så da fikk jeg et spark bak fra Annki om å rekke opp og heller starte på nytt. Garnet er nydelig håndfarget, men den lyse bunnfargen er ikke lys nok, så mønsteret blir usynlig og jeg klarer ikke se mønsteret i kveldslyset. Og siden jeg strikker mest på kveldene, så gjett om den blir ferdig. 

En verdig konkurrent er også den svarte hullgenseren i mohair som aldri kom mer enn fire cm. 

Smak på kombinasjonen av hullmønster, et garn som lugger og som ikke viser maskene særlig, og som slåss imot hvis du prøver å rekke opp noe.  Den kom ikke så langt som å bli tatt bilde av, for det var egentlig bare et bilde av håpløshet og tristesse. 

Årets mest brukte:

da vil jeg dra frem den svarte Stockholmsgenseren jeg strikket i 2020.  Svart genser er jo døden å strikke, men for oss som er glad i svarte plagg (jepp, vi er tre i husstanden) så er det utrolig fint med en svart, klassisk genser. Jeg bruker den mye, og den lånes også. Kan altså anbefale strikke en basisgenser i svart. Den har holdt seg forbløffende fin, jeg hadde forventet mer nupping av tynn alpakka og silkemohair, men neida. 

 

Årets strikker: meg selv, igjen. Hallo. Min blogg. 

Strikkeplaner for 2025?

Jeg får starte året med babystrikk, siden det kommer en liten niese til vinteren. Det er vi glade for på mange måter (men som strikker er vi jo ekstra fornøyde med flere å dytte strikkeplagg på) 

Ellers gjetter jeg på mye votter i 2025 også, jeg er ikke lei. Og folk fortsetter jo å ha kalde hender.  Kanskje det dukker opp en genser igjen? 

Jeg liker å ikke ha så mye planer for strikkingen. Det er tross alt avkobling for min del, og noe jeg gjør fordi jeg har lyst. Det kan jo skje et mirakel med at ungene liker mer strikkeplagg igjen (de er på gli). 

Takk for strikkeåret 2024! Skål i sjampis, og håper at 2025 blir et bra år!