Det lyste av røde flagg.
Men jeg ville ikke se dem.
Det var perfekt i starten. Mønsteret er morsomt å strikke, det skjer nye ting, det er annerledes i konstruksjonen.
Det håndfargede, gule garnet var perfekt til mønsterbordene, akkurat passe diskrete endringer i fargen til å gjøre det interessant.
Så hvor kom de røde flaggene snikende?
Den naturfargede bunnfargen og gulfargen i mønsteret var pent i dagslys. I kveldslys var de en grøt. En gulhvit grøt som var umulig å trenge gjennom.
Jeg har jo strikket ting før som er håpløse i kveldslys, men jeg måtte innrømme etterhvert at denne komboen fungerer best i flomlys. Og det er jo sjeldent man går rundt med. Så fin genser du har! -ja, men se hvor fin den er når du lyser på den med lommelykt! -er en setning du ikke trenger bruke om garderoben din.
Tilslutt spurte Annki, min strikker-in-crime, men tror du den blir fin tilslutt? Du har latt være å strikke på den i en måneds tid. Det er jo et flagg som vifter deg i nesa, når du vanligvis har bare ett strikketøy.
Så da gjorde jeg det.
Rekket opp. Og pustet ut.
Uff, æsj så irriterende. Men enig, ingen vei tilbake. Lys rosa og lys grå sammen blæ....sånn at du vet.
SvarSlettDu strikker så mye fint Merete. Jeg strikker jeg også. Ikke alt jeg planlegger blir like vellykket. Noen ganger må man bare rekke opp og finne på noe annet.
SvarSlett