Godfølelsen sitter altså så langt inni ryggmargen på disse sokkene. Hvorfor?
Fordi jeg har brukt opp et restenøste med fargeglad sokkegarn, som jeg har hatt liggende fra et annet liv. Eller lenger enn ti år, som det også regnes.
Jeg har en kurv full av sokkegarn, og har ikke lov å kjøpe mer sokkegarn før noe av det er brukt opp. Men gjør det at jeg bruker det? Neeeeida.
Så når jeg endelig beviser for meg selv at joda, det var verdt å spare på nøstene, for du får sikkert brukt det en gang, så kan jeg si: seeeeee, jeg brukte opp nøstet! Og spedde på med litt oransje og lilla rester, for at det skulle bli tupp på sokkene også. Åpen tå er ut på vinteren.
Garnet er Drops Fabel, trodde jeg, men gjetter at det kan kanskje være Regia sokkegarn. Lappen hadde forsvunnet i det decenniet nøstet lå og ynket seg over lite sokkestrikk.
Strikket på dugnadsvakter i helgen, og fullført en torsdagskveld. Og gikk bort til en seksåring, i farger som kan slå an i vintermørket.
Så fine sokker, jeg blir i godt humør bare av å se på dem! Barn trenger sokker, og ikke noe er så bra som et nytt par som er lett å kjenne igjen ;-)
SvarSlett