Lille Noor i tweed

The force is strong with this one- kjent sitat. 

jeg tror Yoda snakket om trangen til å gi gave til de rundt seg, og aller helst noe varmt.  Så da mamma nevnte at fetteren min skulle bli pappa,  så slo vi til. Her skulle det komme hjemmestrikk i posten! 

Jeg strikket en liten jakke i tynn ull, for det er min favoritt til babyer. Og til voksne også, forsåvidt. Alle trenger en tynn ulljakke i garderoben (med mindre du er motstander av tynne jakker av overbevisningsgrunner) 

Og  jeg hadde verdens fineste maurknapper fra Snella og Petronella, som passet fargene i tweedgarnet.  I mitt hode har babyer lyst på variasjon, og ikke bare pusepastell. Hvorfor ikke noen maur? 

Jakken er Lille Noor fra Lene Holme Samsøes hefte Babystrikk på pinne 3

.  Jeg strikket den en gang før, og tenkte da at denne var jo suksess, den må gjentas. En fin, enkel struktur i riller og perlestrikk. Passe lite å tenke på, og nok variasjon at det skjer noe underveis= interessant å strikke. 

Jeg kunne tenkt litt over at strukturstrikk er lurest med garn som viser strukturen, dvs lyse, glatte garn som viser masker tydelig. Tweedgarn sloss litt med oppmerksomheten her. Men da var jeg kommet langt nok ned i strikketøyet at jeg ikke gadd å snu.  

Det blir jo en fin jakke, selv om strukturen kunne blitt mer synlig. Det er jo ingen som sier, takk for gaven, synd strukturen ikke er synlig på tre meters avstand, da vil jeg ikke ha. 

Riktig respons er som kjent: Merete, du er jammen grei som har tenkt på meg, og tenkt at du vil gi noe du har brukt litt tid på å lage i gave. Det setter jeg pris på. (Fetter er av kategorien som takket pent. Og overrasket) 

 Garnet er Sandnes Tynn Peer Gynt, et tynt og fint ullgarn. De har flere farger, og også noen tweedvariasjoner . Jeg vurderer noe flettestrikk i tweed, men så var det diskusjonen om synlighet versus garn igjen.