Gjett hvilken hund?

 

Jeg sier stadig at jeg ikke strikker på bestilling, men så er jeg litt glemsk.Så da jeg fikk spørsmål fra en kollega om å strikke en genser med hunden hennes på, så tenkte jeg at ok, det der er jo kjapp strikking, fordi det er så mye ensfarget. 

Og ja, det ensfargede gikk raskt. Ram-ti-dam så var det unnagjort en bol og to ermer, og jeg tenkte at nå var jeg snart ferdig. Eh. nei. 

Hundene tok lang tid, fordi mønsteret hadde veldig lange trådsprang (noen omganger opp til 30 masker mellom hver) og mange omganger med fire farger på en omgang. Det er til å bli svett av. Og lei. Og mye å passe på, for at mønsteret skulle bli pent.

Men når man bare strikker litt hver dag, så blir det ferdig. Og all strikking skal ikke gå fort. Og strengt tatt er det ingen hast å bli ferdig med en tykk ullgenser, når det er juni. Den skal jo forhåpentligvis ikke brukes på en stund.

Jeg og mitt nye kamerastativ (fra loppis! Hurra for at loppemarkedene er i gang igjen!) utforsker å ta bilde sammen med stativet, så ungene slipper ta masse bilder av mor, noe de er lei av for lengst. Genseren er for stor for meg, men det var noe med å prøve den på, for å se hvordan den satt på, og ikke bare lå flatt.

Ferdig, altså! 

Jeg savnet litt info i mønsteret (feks strikkefasthet. Mål og maskeantall var oppgitt, så jeg regnet ut det selv, men det er basisting jeg liker å ha oppgitt, for å vite at jeg er på riktig vei) 

Jeg savnet også litt tips på hvordan trådsprangene kunne gjøres pene på baksiden, slik at det ikke blir lange tråder å henge seg opp i, eller at det blir synlig på forsiden. Men etter noen år med strikking med flere farger, så har man jo triks der.

Jeg felte flere masker til hals enn i mønsteret, for å ikke få en altfor vid hals, ellers ville den blitt veldig stor i str XL.

Mønsteret er fra Wenches strikkeverden, hun har mange hundemønstre, hvis du har firbeint i livet. (sjekk instagram @Wenche08 eller facebookgruppa hennes)