Ting jeg blir glad av

Ting å bli glad av:

-kjæresten som bruker genseren jeg strikket til ham til jul.

-badegleden til Milo, den fineste flatcoaten som finnes

-at det er kort vei til skog og vann å bade i

-at det nærmer seg ferie 

Det er ekstra stas å strikke til de rundt deg. Fint å tenke på at denne genseren har jeg laga, og at den blir brukt av noen jeg er glad i. 

Genseren ble speedstrikka  rett før jul. Jeg tenkte at jeg ikke skulle stresstrikke før jul, men det var også gøy å flekse strikkemuskler, og strikke en flettegenser på åtte dager i smug. Så kan jeg skylde meg selv når inntrykket jeg da skaper, er at en herregenser kan strikkes på null komma niks. Jeg bannet litt over mitt valg av  mønster når jeg skulle sy sammen på skuldrene, men det endte godt. Jeg rakk jul. 

Jeg tok utgangspunkt i en gratis dropsoppskrift for skulderkonstruksjonen med fletter som går over skulderflappen opp til halsen, men byttet ut flettene i mønsteret med like fletter over hele, fordi jeg ville ha enklere og renere mønster. Mønsteret heter Dreams of Aran, og jeg drømte fletter etterpå. 

https://www.ravelry.com/patterns/library/135-3-dreams-of-aran

Myke flettinger i Drops Karisma og pinne 3.5 i koksgrå. Håpløst å ta bilde av flettinger i mørkt garn, men de er der, altså. 

Jeg glemmer litt hvor gøy det er med flettestrikk  og hvor fint det er, både plagget i seg selv, og plagget på. Har lyst på flettegenser til meg selv også, og kjører intern debatt om jeg er gammel nok til å ikke søle på en hvit arangenser. Kanskje. 
 

Porty Pullover

 

Det er sjeldent jeg gidder teststrikke for noen, for det må klaffe med hva jeg har lyst å strikke, eller har bruk for det ferdige plagget,  og så er det litt ymse hvor gode folk er til å skrive mønstre. 

Tilfeldigvis oppdaget jeg at Gudrun Johnston søkte etter teststrikkere for en barnegenser, og det passet fint med et lite veskestrikketøy som hadde litt underholdning i farger, men mye enkel glattstrikk. Hun skriver gode mønstre, så da tenkte jeg at jeg meldte meg på teststrikk av den minste størrelsen, ett år. 

Det var et såpass raskt og morsomt strikketøy, at jeg strikket to gensere, en i minste str og en i neste str. Og jeg har jo en dullion farger i garnlageret, noe som gjorde det gøy å velge farger til bærestykket. Det trenger ikke være samme merke på garnet, så lenge tykkelsen er omtrent lik. Da er jo også utvalget større i lageret.  

Jeg strikket også to stykker, fordi jeg først bommet på strikkefastheten, og den første ble litt bredere enn planen. Men siden den da var like bred som str 2-4 år, fulgte jeg bare lengdemålene til 2-4 årstørrelsen, og fikk en perfekt genser. 

Etterpå strikket jeg i tynnere garn, en liten ettårsgenser. Og med gleden av å kunne velge nye fargekomboer. Det er nesten halve moroa med flerfargestrikk, å sitte og holde farger inntil hverandre,  og se hvordan fargene påvirker hverandre. 

En liten detalj fra mønsteret, strikk siste omgang i en av mønsterfargene, og fell av i mønsterfarge. Det er en enkel måte å få en liten fargepop, og verdt de to trådene ekstra å feste. 

Mønsteret heter Kids Porty Pullover, og strikketøyet kunne like gjerne hett Kids portable pullover, fordi jeg hadde strikketøyet med overalt i veska. Noen omganger på reise i Wien i pinsa, noen omganger på hyttetur i mai, og noen omganger på hotellet på jobbreise. 

Jeg strikket genseren i ulike garn: minste størrelsen strikket jeg i Isager Highland wool i fargen Greece, en aldeles vakker blågrønnpetrol farge. Fargene i bærestykket er garn som Rauma lammeull, nøstebarnull og Karmin supersoft. Alle tynne ullgarn, og genseren veier null og niks. 

Str 2-4 år strikket jeg i Rauma finull som hovedfarge, og mønsterfargene er ulike farger av Jamieson Spindrift, shetlandsgarnet jeg kjøpte på garnfestival i Edinburgh.  Gode minner strikket inn i genseren! 

Det går lite av mønsterfargene, så slike gensere er perfekt for restegarnstrikk. 

Samme genser, ulikt utrykk. Jeg velger ofte grått eller lyse toner i bunnfarge, men det er verdt å velge en sterkere farge også, for da popper mønsterfargene. 

Helt til Heddal stavkirke var denne genseren. Som sagt: perfekt reisestrikk. 

Godt skrevet mønster, og det var ikke overraskende.  Jeg har strikket mønster av Gudrun Johnston før, og hun har gode mønstre. Tidligere har jeg strikket Kirigamigenser  https://meretesmonstermonster.blogspot.com/2018/08/kirigami.html?m=1 ,

 og tre Aestlightsjal. 

Mønsteret ble lansert nettopp, og kommer i flere versjoner, til voksen, barn og som jakke eller genser. 

https://www.ravelry.com/patterns/library/kids-porty-pullover

KOS

Når garnet heter Kos, så skaper det et visst forventningspress. Det BØR bli skikkelig kos å strikke med. Eller blir jeg bitt av karma? 

Jeg sikret meg garn til feriestrikk hos min lokale garnbutikk, Trådsnella i Lørenskog.  Koselig butikk, så da må man jo bruke den for å beholde den i nærmiljøet. 

Jeg har vært panisk på jakt etter nytt strikketøy siste dager, for jeg fullførte forrige strikketøy uten plan videre. Vanligvis har jeg en ide hva jeg har lyst å strikke etter dette strikketøyet, men nå virret jeg litt uten mål og mening. Så da datteren bifalt farge på strikkegenser til høsten, så var jeg reddet for å lete lenger. Knallfin lillafarge. 

Planen er en ensfarget genser i struktur. Så får vi se om jeg holder meg til planen, eller det blir noe flerfarget mønster istedet. 

 

Gjett hvilken hund?

 

Jeg sier stadig at jeg ikke strikker på bestilling, men så er jeg litt glemsk.Så da jeg fikk spørsmål fra en kollega om å strikke en genser med hunden hennes på, så tenkte jeg at ok, det der er jo kjapp strikking, fordi det er så mye ensfarget. 

Og ja, det ensfargede gikk raskt. Ram-ti-dam så var det unnagjort en bol og to ermer, og jeg tenkte at nå var jeg snart ferdig. Eh. nei. 

Hundene tok lang tid, fordi mønsteret hadde veldig lange trådsprang (noen omganger opp til 30 masker mellom hver) og mange omganger med fire farger på en omgang. Det er til å bli svett av. Og lei. Og mye å passe på, for at mønsteret skulle bli pent.

Men når man bare strikker litt hver dag, så blir det ferdig. Og all strikking skal ikke gå fort. Og strengt tatt er det ingen hast å bli ferdig med en tykk ullgenser, når det er juni. Den skal jo forhåpentligvis ikke brukes på en stund.

Jeg og mitt nye kamerastativ (fra loppis! Hurra for at loppemarkedene er i gang igjen!) utforsker å ta bilde sammen med stativet, så ungene slipper ta masse bilder av mor, noe de er lei av for lengst. Genseren er for stor for meg, men det var noe med å prøve den på, for å se hvordan den satt på, og ikke bare lå flatt.

Ferdig, altså! 

Jeg savnet litt info i mønsteret (feks strikkefasthet. Mål og maskeantall var oppgitt, så jeg regnet ut det selv, men det er basisting jeg liker å ha oppgitt, for å vite at jeg er på riktig vei) 

Jeg savnet også litt tips på hvordan trådsprangene kunne gjøres pene på baksiden, slik at det ikke blir lange tråder å henge seg opp i, eller at det blir synlig på forsiden. Men etter noen år med strikking med flere farger, så har man jo triks der.

Jeg felte flere masker til hals enn i mønsteret, for å ikke få en altfor vid hals, ellers ville den blitt veldig stor i str XL.

Mønsteret er fra Wenches strikkeverden, hun har mange hundemønstre, hvis du har firbeint i livet. (sjekk instagram @Wenche08 eller facebookgruppa hennes)