Saftis og vår

Av og til er det sprik mellom hva mottager ønsker seg, og hva strikkeren har lyst til å strikke. En genser med vaniljesmak, som er det alle liker, men egentlig litt gørr å strikke fordi det er så ensformig, eller en genser med chili som er gøy å lage, men krever at mottakeren liker smaken.

Men her traff vi blink! Datteren ville ha en stripete genser, helt plain, og jeg tenkte zzzzz. Ok, striper går raskere enn ensfarget,  det vet jo alle,  men allikevel. Zzzz.

Men Arosgenser til PetiteKnit er midt i blinken.  Funker med striper og funker som ensfarget.  Og best av alt: skulderkonstruksjonen gjør at den er gøy å strikke, fordi det ser ut som ermene er sydd i, men ha, det er bare økt ut. Stol på mønsteret.

Altså får du strikket noe gøy, og mottaker får også det den vil ha. Pluss i margen også for at den sitter pent rundt skuldrene.  Legg merke til de genserne du liker best. De sitter ofte bra rundt skuldrene. 

Resultatet er en frisk og vårlig genser, i farger hun valgte selv. Den bør komme med triggerwarning om at du får lyst å kjøpe tulipaner og spise saftis, for den lyser vååååår! Og det trenger man i seige januar. 

Til en str xs (jepp, det funker til 12-13åring) gikk det med 300 gram garn totalt av Arwetta og Tilia, dvs jeg trengte 2 nøster Arwetta av hver farge, og 2 nøster av Tilia av hver farge. Hadde jeg strikket den ensfarget, hadde jeg ikke trengt like mye, fordi det er mye igjen av nøste 2 av hver farge. 

Arosmønsteret kjøpte jeg på Ravelry,  men petiteknit har også egen nettside, hvis du foretrekker det. 

 Sett fargekomboen før? Jepp. Sokker strikket til leirskole i høst. Strikket i Arwetta, men i en litt lysere rosa. 

Kan man si det er et sett når sokker matcher genser? -ja, hvorfor ikke?

 Fordelen er at når noen sier -Fin genser! Så kan du svare: -og sokker! Og så blir de slått i bakken hvor fargekoordinert du er. Ok, kanskje ikke. Men verdt et forsøk.