Return to sender

 I midten av november i fjor sendte jeg barselgave til London til ungenes nye kusine. Hjemmestrikket så klart, ingen babyer slipper unna det hvis jeg kjenner foreldrene. 

Det kom aldri noen beskjed om at de hadde fått gaven, og etterhvert skjønte vi at jeg hadde feil husnummer på adressen (de har flyttet 50 meter...) , og kombinert med mye forsinkelser og mye kluss med posten pga Brexit og lockdown og pandemi, så tenkte jeg at pakken nok dukket opp en gang. Pakker kan jo være strandet på et lager et sted, men de forsvinner jo ikke i løse lufta.  

Men nå! I går lå det en pakke i postkassen min. Et halvt år senere kom den i retur til meg, etter lang reise. Barselgaven oppi er ikke vits å sende på nytt, for babyen vokser som babyer skal, så da har jeg en god grunn til å strikke noe til neste sesong. 

Så jeg er glad! Det er gøy å gi bort hjemmestrikk, så jeg var litt lei meg for at gaven var borte. Nå er den bare forsinket, siden jeg må strikke til neste ullsesong. Og da har jeg nå barselgave klar om noen skulle få barn.