22. april 2021

Trinn 1


Jeg har strikket noe fordi jeg har lyst til å strikke noe annet. 

Det høres ikke logisk ut, men heng med på forklaringen:
Jeg har lenge hatt lyst til å strikke en genser i en nettstruktur som jeg mistenkte var en type patentstrikk. Genseren har jeg bare sett bilde av i ferdigstrikk, ikke i oppskrift, så jeg måtte finne strukturen ved å se på andre strikkeplagg. 

Honeycomb stitch fant jeg tilslutt ut at lignet mye. På norsk blir det noe som bikubemasker? Og da passet det fint å øve seg på en lue som hadde denne strukturen, for da fikk jeg øvd litt og funnet ut om dette var typen struktur jeg lette etter, og om jeg klarte å strikke den. Honey study hat hadde strukturen, og mønsteret hadde link til youtube. (søk på honey comb brioche) 



 
Og jeg hadde liggende et vakkert garn som har forsøkt å bli lue før, men forrige forsøk ble for stor lue, og garnet fortjente en ny sjanse. Det er Brooklyn Tweed Loft, et amerikansk ullgarn som kjennes ut som chenillegarn i overflaten. Litt fløyelsaktig å ta på, og garnet ryker lett, men jeg vil tro at det holder seg pent når det er strikket av. Garnet har jeg kjøpt i København hos Sommerfuglen, fint med noen reiseminner! Og jeg kjøpte et hespe til i Edinburgh på festival, da den forrige lua ble for stor og trengte mer garn.

Så hvorfor ser jeg så molefonken ut på bildet? 
Først av alt, det er dritvanskelig å ta vettuge luebilder.Alle som tar bilde av hodet sitt med lue, får luebilde. Og luebilder ser alltid rare ut i egne øyne. 
 
Og for det andre, jeg synes luer aldri helt sitter helt perfekt. Denne lua trenger å strammes litt mer opp rundt nederste kant, men det kan jeg jukse til med en elastikktråd nå etterpå. 
 
Alle luene mine ender med å bli litt for store eller litt for små. Her er juryen ennå ute med å diskutere dommen. Den trekker seg oppover hodet i bruk (klassisk pappalue, etter en viss alder har ikke menn lue over ørene, tror jeg)

 
Mønsteret er flott, det er gøy å teste ny teknikk (ja, den får du til!) og fletteluer synes jeg passer til det meste. Det kan skje mye gøy med strukturen, men siden lua er ensfarget, så gir den et skinn av å være rolig.

Så vi kan konkludere med at dette var en vellykket førsterunde på vei til en genser.
På veien har jeg da lært en ny strikketeknikk (en type nettpatent), fått brukt noe deilig garn som jeg hadde liggende, og strikket en pen lue som jeg håper ikke trengs før høsten nå.

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

TAKK for at du gidder legge igjen kommentar! Jeg leser alle kommentarer jeg får, og settes stor pris på.