Påskelabyrinten - en Marius i flere deler

Oppdraget var klart; et tvilllingpar + garn + pinner + Mariusmønster = to Mariusgensere passende til to stk treåringer. Burde gå som en lek. Vår helt starter friskt med å strikke ett erme (figur 1). So far, so good.

Naturlig progresjon er da å strikke et erme til (figur 2).

Så begynner vanskene for vår helt. Skal hun strikke bolen (figur 3) og fortsette videre til montering av ferdig genser (figur 4)? For så å glemme at det var et tvillingpar, og så være ferdig etter en genser? (Figur 5b, skuffet tvilling nr 2, er ikke med i illustrasjonen. )

Neida!

Vår helt overvinner å gi etter impulsen for å bli ferdig med en genser og kjenne på tilfredstillelsen av å ha fullført prosjektet, og strikker videre på de neste ermene. (figur 5) Etter erme nummer 3, er det gått litt monotoni og lite variasjon i strikketøyet (hva skal vi strikke i dag? Et erme? I dag også? Gjesp!)  - så vår strikker vurderer å strikke bolen (figur 3 igjen) for å bryte monotonien, og det trengs jo en bol etter hvert. Det kan være at oppdragsgiver mener at målet ikke er oppnådd med kun to ermer. (Figur 5b, skuffet tvilling 2, er fremdeles ikke med i illustrasjonen)

Nye utfordringer møter vår helt. Hun må passe seg for å ikke se for mye påskekrim underveis eller høre for lenge på Viggo Valle, ellers risikerer hun krøll på tråden som å ubevisst strikke for langt (for spennende krim, se figur 6) eller strikke et erme for mye (figur 7)

Et usannsynlig, men uventet twistplot kunne vært figur 8, montere tre ermer på en genser i påskemarsipanrus.

Men vår helt klarer brasene!

Hun strikker fire ermer, to boler, og nå er det bare la grande finale igjen- klippe opp til ermer og hals, og sy fast ermene til genserne. Mulig vi havner på sidesporet figur 8 igjen, men jeg har trua.

Målet er figur 4 + 9 (ikke 8, hvis noen trodde det. Og vi skal unngå figur 5b, skuffet tvilling, utelatt fra illustrasjonen)

Vanligvis ville to mariusgensere i en påske være overkill, men utrolig hva som kommer ut av en pandemi. Som forfatter hadde jeg droppet settingen med pandemi, for det hadde vært for kjipt for romanpersonene mine, men neida, virkeligheten synes visst ikke det.