Sokker. Noe så hverdagslig.
Det er vel kanskje det jeg lengter etter akkurat når hverdagen er uvant.
Vi har hatt første bursdagskakespising via Zoom i april. Alle stilte med egen kake og kaffe, og så satt vi i hver sin stue og vinket til de andre glimtene av stuer. Hei til Grimstad, London og Lørenskog!
Gaven er ikke sendt i posten ennå, men vi kunne vise frem på skjermen hva vi skulle sende som en liten oppmerksomhet, restegarnssokker.
Før pleide barnas oldeforeldre arrangere juleselskaper der slekta kom. Og da fikk alle velge seg et par håndstrikka sokker, med litt penger inni sokkene. Sokker i alle farger og striper. Og jo eldre man blir, jo mer stas er sokkene, og at noen har strikket sokker til deg. Hr. Ulvang strikker bra sokker han, men det er noe ekstra med håndstrikka.
Så restegarnssokkene er et lite nikk til gamledagers juleselskap, og sokker trenger man jo alltid.
Jeg fant frem rester av Sandnes Sisu, og fant ut at stripestrikk går raskere enn ensfarget. Og siden jeg strikket dem parallellt, så ble stripene like mange på hver sokk før det grå garnet gikk tomt.
Ja - å strikke sokker til noen... betyr å ha dem veldig gjerne :-))
SvarSlettGod påske til deg
... jeg leser eventyr til barnebarnet mitt over telefonen.
Mange hilsener til deg.
Viola
Det er ikke noe som er så godt som hjemme strikkete sokker 🧦 kjempefine.
SvarSlettHa en fortsatt fin påske 🐣
Hilsen Katrine 🌷