Akkurat nå kjenner jeg meg litt som gutten i eventyret om gutten som ropte Ulv,ulv!
Jeg lover og lover at nå kommer det noe annet enn votter på bloggen, men neeeida! Enda et par.
Til pass for meg burde det nå komme en kjempevott og spise meg, men det tror jeg ikke kommer til å skje. Jeg tror en kjempevott heller ville gitt meg en stor klem, og takket meg for at jeg bidrar sterkt til å øke vottebestanden. Kanskje kunne jeg fått en statue av vottene, som takk for kjempeinnsatsen. I det minste en byste til å ha på pianoet. Eller Kongens fortjenestemedalje i ull.
Disse er noe så sjeldent som et par herrevotter. Rauma har en nydelig petrolblå i Finull, kan anbefales hvis du trenger fargeinspo.
I tillegg strikket jeg et par selbuvotter i grått og hvitt, men de rakk jeg ikke ta bilde av før de ble gitt bort. Siden jeg brøt den årelange tradisjonen med å dokumentere alt jeg strikker, så får du se hardt på de petrolblå herrevottene, og tenke deg samme votter i barnelengde, og i grått og hvitt.
Ikke så vanskelig?
Strikket etter mønster fra Sandneshefte 42, temahefte med votter og sokker. Fint basishefte med mye størrelser. Herrevottene spiser et nøste i bunnfargen og et halvt i mønsterfarge.
Haha! Men votter er bra, og disse var flotte! Så dem i stad på Ravelry og fikk akutt selbuvottstrikkesug, har hatt planer om et par til niesa mi til jul, så tror jeg må ta en tur på Husfliden i morgen!
SvarSlett... og jeg liker fortsatt disse votter :-)))
SvarSlettGod helg for deg. Hilsen fra Viola