Hjelp! Det har vært nærkontakt mellom dyretenner og selbuvott. Hunden har spist på tommelen til selbuvotten, og det er bare tråder der det skulle vært tommel. Vi har en manglende tommel-situasjon, og hunden nekter for å ha vært involvert. Den sier at det var votten som hoppet på den, og påberoper seg nødverge.
- Ah. Vi sender en person til å ta opp vitneavhør, men hvordan går det med votten? Er det håp?
- Jeg er redd for at tommelen er nå på et bedre sted. Hikst. Jeg håper den er et sted der den kan danse tommeldans, haike og gi likes. Votten er ikke helt den samme uten, føler jeg. Det er liksom noe som er borte.
- Vi kan sende inn kirurgisk skadeteam som kan rekonstruere tommelen, og gjøre votten så god som ny. Det blir nesten som før igjen. Jeg har en vottestrikker her som kan se på skaden, vent litt, bare hold linja.
(mumling i bakgrunnen)
- Du, vottestrikkeren sier at hun ikke gidder drive å sy alle løse, avbitte tråder og forsøke å plukke opp masker. Det går kjappere å strikke en ny venstrevott.
-Javel? Da kan du avbestille kirurgisk skadeteam, da tror jeg vi tar imot tilbudet om ny vott. Ja, takk.
Det var nesten sånn bestillingen kom, da jeg ble spurt om å strikke en ny venstrevott til et par jeg strikket i fjor. Hunden spiste vottetommelen, og da var votten litt mindre funksjonell.
Og en vott tar halvparten av tiden som å strikke et vottepar, faktisk mindre enn det, fordi du slipper tiden det tar å mote seg opp til å strikke vott nummer to. Ferdig etter en!
Og det minner meg på at jeg skal sy et hull i mine egne votter, etter at vi passet på en firbeint gjest som syntes det var hysterisk moro å stikke av med vottene mine, og insistere på at de var hans. Vi gjennomskuet bløffen hans, for hva er sannsynligheten for at han hadde strikket samme type votter som meg?
Hoho! Det er ikke så lett å kommentere intelligent på morsomme innlegg, men jeg lo!
SvarSlettHm... er ikkje dette en høgrevott? 🤔
SvarSlett