Sølvrev

Jeg var visst ikke helt ferdig når jeg hadde strikket den røde reven. Det kremtet borti kroken med grå nøster som kom med forslag om at det finnes sølvrever også, eller hva med en vaskebjørn? Ingen grunn til at bare rød skal få skinne! Vi grå vil ut av garnskapet, vi også!





Og siden jeg bare hadde to nøster Sandnes Miniduett liggende, så tok jeg ingen sjanser, og strikket i den minste størrelsen, så jeg ikke skulle bli irritert når det var nesten ferdig bukse og ikke mer garn. Garn som har gått ut av produksjon er litt mer skummelt å strikke med, siden det ikke er suppleringsmuligheter. Og siden jeg ikke gidder tråle Finn etter de siste meterne med garn (for det ligger garantert i garnlagerne til andre et sted), så ville jeg være sikker på at det var nok. Og det var det med god margin. Hele greia veier 70 gram, og da har jeg nok til en liten lue til i tillegg. Ansiktet ble i noe babyull jeg hadde liggende i samme tykkelse.



Jeg liker bukseseledetaljen bak, at selene ikke deler seg før et stykke opp på ryggen. Da er det mer sjanse for at de blir sittende pent på skuldrene og ikke skli ned, slik de ellers gjør. Det er ikke like dekorativt når man må frem med gaffateip eller Karlsons lim for å få selene til å sitte der de skal.




Just chillin' with my homie.

 Håper flere skal formere seg, da risikerer de å få reveflokker etter seg, for disse er litt artige å strikke, iallefall for oss intarsiafrelste.

Mønster: Noahs revebukse av Tusen masker. 
Pinne 2,5
Garn: Sandnes miniduett