9. januar 2016

Strikkekrigen



Morgenbladets fagbokanmelder Espen Søbye hadde i jula en anmeldelse av ni av de femti strikkebøkene som kom ut i 2015. Han hisset på seg endel, så det kom mye tilsvar i dette nummeret av Morgenbladet, samt et møte med ukebladet Hjemmets redaktør på Dagsnytt 18, og i Morgenbladets podcast. 

Strikking er sjeldent nevnt i media mer enn som strikking er det nye yoga og et -oi, så mange strikkebøker som selges, er det en strikkebølge på gang, eller? - så jeg tenkte at det kunne være gøy å lese om strikking der jeg ikke så ofte ser det, i en debattavis som Morgenbladet.

Jeg tror ikke at man må være en strikker for å ha en mening om strikking, men anmelderen leser inn mye rart i de strikkebøkene han har kikket på. Han forteller om en strid om hva slags kvinneideal som skal gjelde i Norge, at det er ikke henger sammen å både kunne slappe av fra internett og koble av med et strikketøy, og ha en nettbutikk med oppskrifter,  at det å følge et mønster er en form for intelektuell bondage, at det foregår en femininisering av strikkeplagg, anført av Arne &Carlos som har gitt kvinner mot til å utfordre unisexmoten og femininisere de klassiske strikkeplaggene, og at Dorte Skappel lurer unge kvinner til å kle seg i sekkegenser mens kronene ruller inn på kontoen hennes for hver maske Norges kvinner strikker.


Sukk.

Som Fanden leser bibelen, heter det.


Jeg synes han bommer med det kritiske blikket, det virker som han synes at det skal ligge systemkritikk og antikommersialisering i strikkebøkenes forord. De strikkebøkene finnes, forsåvidt. Hørt om Strikk i Strid? 

Det er mer figurforming og mere feminine plagg i disse bøkene enn de klassiske skigenserne fra femtitallet (som han kaller de klassiske, unisex strikkegenserne, men strengt tatt er det vel det bare en av flere stilperioder opp i gjennom historien. Hva en klassisk strikkegenser er, er avhengig av hvem du spør, og når personen er født.) Han leser inn et oppgjør med det ukvinnelige kvinnebildet.

Eh.

Som målgruppen for disse strikkebøkene (jeg har barn og pupper og fryser), så er det ikke vanskeligere enn at jeg kjøper strikkebøker fordi jeg liker å strikke. Og det er mange av dem, fordi det er mange som liker å strikke. Akkurat som det er mange kokebøker fordi det er mange som liker å lage mat. Jeg setter meg ikke ned og strikker nøyaktig som det står i bøkene, fordi strikkebøker er mer inspirasjonskilder enn rene oppskriftssamlinger, og fordi en av de store fordelene med strikking er at det kan tilpasses egen smak og kroppsfasong og fargevalg. Og jeg kan lese en strikkebok OG lese om strikking på internett også. Strikkere gjør begge deler. Det ene utelukker ikke det andre.

Skriv gjerne om strikkebølger, strikkebøker og kvinner. Men å seksualisere og feminisere strikkebølgen, det gjør at jeg lurer på hva anmelderen tror vi bruker strikkepinnene våre til.




Hele lista ligger her:

Espen Søbye: Mellom rett og vrangt er anmeldelsen.

Gode tilsvar ligger her: 

Nicole Thele: Reaksjonær hobby eller befriende opprør?
Siv Østrem Peersen: Søbye på vrangsida
Hilde H. Holsten: Det annets kjønns hobby
Anna Bjørkned: Søbye mister tråden
Åste Dokka: Klassisk håndverk, mat og klær
Elisabeth Lund-Andersen: Espen Søbye med vrangsiden ut 


Og en liten favoritt (men som ikke går på den norske debatten: Franklin Habit om medias fremstilling av strikkere. 

10 kommentarer:

  1. Jeg leste ikke hele artikkelen til Søbye (abonnerer ikke på Morgenbladet, så fikk ikke tilgang), men hørte podcasten og har lest tilsvarene. Du skriver det jeg tenkte! Synes dette ble mest teit, i grunnen. Skivebom.

    Jeg kan forsåvidt være enig i at et segment av strikkebøkene og -miljøene er litt reaksjonært (jeg hadde innvendinger mot en del av teksten i Den store guttestrikkeboka bl a), men ikke som helhet, og er ikke enig i hans argumentasjon. Jeg tenkte også på "Strikk i strid" - fyren burde gjort litt bedre research før han uttalte seg!

    SvarSlett
  2. Godt, Merete! Bevist er det at strikkere er tenkende mennesker, so i tillegg har skaperevner og skaperglede. En frktelig mislykket artikkel, spør du meg!

    SvarSlett
  3. Noe av det verste jeg vet, er folk som uttaler seg om tema de så tydelig ikke har greie på. Når forakt og fordommer i tillegg lyser gjennom, henter jeg fram spyposen.

    SvarSlett
  4. Godt oppsummert! Jeg er så hjertens enig :)

    SvarSlett
  5. Helt enig med deg, Merete, han bommer med det kritiske blikket! Lurer på om noe av grunnen til at vi som strikker reagerer, er det at han faktisk vet altfor lite om det han uttaler seg om, og artikkelen bærer sterkt preg av "utenforskap"? Dette fører ikke til en fruktbar kritisk distanse og analyse, men ender i mer eller mindre tøvete uttalelser.
    Jeg har hørt på Dagsnytt 18, og det ble omtrent like intetsigende....
    Samtidig synes jeg(som har strikket i over 60 år), at det er viktig å finne ut hvorfor det norske markedet svømmer over med strikkebøker akkurat nå. Jeg husker periodene da Annemor Sundbø sine bøker var omtrent alene. Noe av svarene ligger nok i de mange kommentarene i blogger og til artikkelen, men det hadde vært fint med noe annet enn "synsing" rundt dettte.
    Kan ikke noen av dere som strikker og skriver lage en skikkelig analyse, i forhold til immateriell kulturarv, ønske om og gleden ved å være kreativ, "å leve sakte", følge en utviklingsprosess - bare som noen eksempler.
    Torill D


    SvarSlett
  6. At det finnes mange strikkebøker nå tror jeg henger sammen med at mange føler seg usikre og trenger konkret beskrivelse på hvordan de skal få det resultatet de vil. Mens min bestemor så på garnet og la opp til det hun ville, ser vi på garnet og leter etter et mønster vi kan bruke. Jeg får en del spørsmål fra strikkere som har garn og lurer på om jeg har mønster som passer. Når jeg da spør om de har sett på Garnstudio først, blir de helt forvirret -for de har jo ikke garn derfra. At strikkefastheten gir muligheter for hvor mange masker de skal ha, er helt fremmed for dem. Å be dem tilpasse selv ved å legge opp flere/færre masker og tilpasse mønsterborder er noe som forvirrer dem skikkelig.

    Når det gjelder denne mannen som prøver å late som at han skjønner strikking, tenker jeg at han egentlig er smart. Jeg oppfatter forsøket som enkel matematikk: Mange strikkebøker = mange strikkere = mange meninger = reaksjoner og debatt = reklame og nye lesere. Jeg leser ikke Morgenbladet og har sant og si aldri lagt merke til mannen før. Jeg kunne godt tenke meg å lese hva han egentlig har skrevet, men det må jeg betale for. Ergo leser jeg ikke, men hvor mange har kjøpt avisen eller tilgangen for å lese? Da blir det inntekter fra flere som har et forhold til debatten. Hvorfor skulle ellers denne mannen skrive om noe han ikke har peiling på i stedet for å gi jobben til en som faktisk har peiling?

    SvarSlett
  7. Jeg har registrert at en mann har tråkket skikkelig i salaten og ikke hatt vett å stå i ro når fadesen er et faktum.....
    Jeg så/hørte diskusjonen fra dagsnytt 18 i formiddag og følte meg mildt sagt provosert!
    For det første uttaler han seg om et tema han overhodet ikke har peiling på og når ble det galt å vise omsorg for sine barn ved å kle dem i varme hjemmestrikka klær i kalde Norge??
    At det å ha en skapende, kreativ hobby som samtidig holder oss varme og er et uttrykk for omsorg skal gjøres til negativt provoserer kraftig!
    Tommel opp for strikkebøker, blogger og nettbutikker som inspirerer oss som har strikket en stund men ikke minst alle nye strikkere som lar seg friste til å ta opp og føre en del av kulturarven vår videre....
    Og er det nå så galt at kvinner viser omsorg????

    SvarSlett
  8. Har ikke fått med meg debatten før nå, men jeg er enig med deg, Merete! Jeg er en helt fersk strikker (dog er jeg "bare" 33 år"), og innrømmer gladelig at jeg har blitt inspirert av både bøker, internett og kollegaer som strikker. Har bare en strikkebok - fikk den julekuleboka til Arne og Carlos av mamma i julegave en gang - men har flere på ønskelista. Jeg syns det er vanskelig å "oversette" oppskrifter med andre garn og tilpasse mønsterstrikk, så jeg er avhengig av gode oppskrifter og tips og råd. Da er bøker veldig kjekke, for de gir mer enn heftene fra de store garnprodusentene.

    Jeg tror kanskje strikkebølgen henger sammen med generelle samfunnstrender. Klimasaken, økningen i mennesker som driver med friluftsliv, interesse for shoppestopp, gjenbruk og omsying skyter i været. I tillegg er minimalisme som trend på full fart framover bl.a. i USA. Da blir hjemmestrikket, gjerne med kortreist garn fra den lille butikken på hjørnet, trendy. Og er ikke det supert!? :) At noe er in og trendy akkurat nå trenger vel ikke være noe dumt?

    Selv om jeg ikke er noen fan av Skappelgenseren (syns den er uformelig og ser litt kjedelig ut å strikke), så tror jeg det gir mestringsfølelse for de som aldri har strikket før at de klarer å strikke en genser ganske raskt. Jeg tenkte lenge at det var veldig vanskelig å strikke, så jeg tror kanskje terskelen har blitt senket noe med Skappelgenseren. Og mange fortsetter vel med mer avanserte ting, vil jeg tro. :)

    SvarSlett
  9. Intellektuell bondage... Jaaaada! :P
    Kjempebra innlegg! Jeg er veldig enig med det du skriver her.

    SvarSlett
  10. Godt sagt! Er så hjertelig enig med deg :)

    SvarSlett

TAKK for at du gidder legge igjen kommentar! Jeg leser alle kommentarer jeg får, og settes stor pris på.