Når garnvinna mi blir voksen, så vil den bli en gigakjempesvæææring! Best den ikke får møte rennebommen til mamma, sånn at den får ideer.
Det var ingen som hevet et øyebryn hjemme over at jeg er dypt involvert i tekstiler og fibre. Barndomshjemmet mitt har spor av at vi er flere som er bitt av basillen, om i forskjellige former. Mamma vever mye vinterstid, men akkurat det har jeg ikke lært meg ennå. Før skyldte jeg på studietilværelse og for liten plass, nå skylder jeg på at strikkinga tar opp for mye av tiden og planene, samt at jeg foretrekker å være i stua. Vev og symaskin får da stå inntil videre, siden det ikke er stuekompatibelt.
Restegarnet her er mer dekorativt enn mitt! Får man det opp i en fin kurv, så er det jo helt ok å ha fremme på syrommet. Det er fritt frem for barnebarn og barn å forsyne seg om man skulle få behov for å fingerhekle, lage laserfeller eller strikke sokker.
Noen gamle minner dukker også opp; mamma strikket genser til meg i gul Paris i femte eller sjette klasse.
En nydelig, ensfarget sak med brede border av ulike strukturer i rett og vrang. Suksess!
Helt til dagen da jeg troppet opp med ny genser på skolen, samme dagen da Anders også kom med sin nystrikka genser.
I gul Paris.
Med brede border av ulike strukturer i rett og vrang.
Det ble med den dagen for oss begge. Min gule genser ble parkert innerst i skapet, siden jeg nektet plent å stille på skolen med en genser som var samme som en av gutta! Urk!
Av gamle skatter jeg fikk med meg var tre dekkebrikker som kun mangler montering, og en tulipanrad. Siden jeg aldri før eller senere har brukt dekkebrikker, kan jeg ikke heeeelt se motivasjonen til tenåringsMerete som sydde disse en regnfull sommer. Knøttsmå sting, og like pent bak som foran i tilfelle broderipolitiet kom.
Ennå kommer jeg ikke til å fullføre dem som dekkebrikker (tallet tre er upraktisk, dekkebrikker likeså) men kanskje gi dem nytt liv som putepynt? Kjolepynt? Henge på veggen på et kommende syrom som minne om fordums broderikunst?
Herlig genser historie ;)
SvarSlettJeg drømmer om tid og plass til å få frem veven min og lære meg kunsten...
Å, hjelp! Jeg skal aldri fortelle garnvinda mi at det finnes så store slektninger som rennebom. Så stor leilighet har jeg ikke :-)
SvarSlettDet er en deeel tekstildilla i min familie også, det syes, veves og strikkes om hverandre. Og Bestemors store vev og enorme tekstillager er ikke til å spøke med;)
SvarSlettHehehe vi er vist flere med drøm om plads til væv,,, Smukke broderier de fortjener at blive brugt og set. Måske del af et patchworktæppe, en kjole, en taske eller lign? Kig på f.eks. Tulipaner og Tomaters hjemmeside.
SvarSlettTakk for inspirererende link!
SlettMorsomt tilbakeblikk. Kan det være genseren som er årsaken til at du i flere år har hatt et distansert forhold til gult før du nylig gjennopptok kontakten igjen? Artig med broderier og slikt fra ungdomstiden. Jeg har nok også liggende en del umonterte saker, f.eks i plattsøm.
SvarSlettVev har jeg. Det har bestefaren min laget til meg. Stor vev med dreiede deler etter mønster fra Husfliden. Den har bare aldri blitt montert :)
Dykk ned i ungdomstida er jo alltid spennande... Så flotte broderier! Mor mi sydde om gamle broderte linservietter til små, lekre lavendelposer, til å leggja mellom ulltøyet. Dufter himmelsk og held møllen borte, og broderie lev videre....
SvarSlett