Hjertesmerte

Aiai!

Mine grafiske sikksakkvotter som jeg bruker utrolig mye, bar plutselig preg av å være høyt elsket. Midt på fingrene kunne jeg kjenne kulda, og når jeg kikket etter, så var de midterste maskene bare en sytrådtynn bit igjen av seg, siste vers var allerede sunget, og de ventet på å gå av scenen og skru av lyset.

Som trofast tilhenger kunne jeg ikke la det skje. Vi har noen vers igjen, og muligens et par fengende refreng også, så jeg stjal litt rød tråd fra sokkene jeg strikker på, og sydde maskesting over de maskene som ikke lenger hadde tenkt å være masker. Og kjedesting rundt, siden jeg ikke klarte helt å få hjerteform med maskestingene.

Innerst inne er jeg en softie. Ikke uttapå. Kliss og klass og romantiske komedier er ikke helt greia mi, så et hjerte gjemt inni håndflata var helt supert. Da kjenner jeg at det er der, men du ser det bare i små glimt når jeg vinker.

Og med nytt hjerte lever votten videre.