Med pinner i bagasjen

Å reise kan være utfordrende, særlig vinterstid i Norge. Akkurat da takker man høyere makter for at det er nok garn og strikkepinner tilgjengelig i håndbagasjen, når man får to timer ekstra å vente på Bodø flyplass en tirsdag kveld, og ungene er stuptrøtte, men klarer å sjangle litt rundt i lekestativet litt til. Litt strikk gjør ventetiden ikke så ulidelig, og man klarer å behandle Widerøepersonalet humant. Ikke rart jeg alltid får beholde strikkepinnene i sikkerhetskontrollen.
(For øvrig ble jeg plukket ut til nøye gjennomsøk da vi skulle med flyet nedover. At en voksen med en fireåring som spurte om absolutt alt akkurat da, og en ettåring som har Houdini som sitt store forbilde, skulle ha noe som helst mulighet eller interesse til å kapre ett fly? Vel brukt tid, Securitas.)
Reisestrikketøy er vanskelig å velge, stort sett velger jeg noe på rundpinne i tynt garn ala bolen på en barnegenser, men denne gangen var det sokker som vant. Helt enkle sokker i Drops Karisma i sukkertøystangstriper, et nøste hvitt og ett rødt. Dette er ikke sokkene som holder til Dovre faller, men behagelig mykt er det.
Jeg er mer glad i å bruke strikkesokker enn å strikke dem, men siden sokkestrikkerne i familien er minkende, så er jeg jommen nødt til å ta pinnene i egne hender.

Altså: sokkestrikking stod på programmet. Helt streite greier, med lite tankebruk, og striper i to farger. Og Bodø flyplass slapp å bevitne sur passasjer som ville hjem.
Edit: ser teksten kunne være litt misvisende. Jeg og ungene reiste alene nedover, men på tilbaketuren var vi lykkelig gjenforent med Hr.Monstermønster. Lettere å strikke litt da. Og ferien er over, vi er tilbake i storm og dritvær.