Rundt hushjørnene på et lite tettsted på Helgelandskysten jaktes det bøffel. Det er en smart bøffel som har kommet seg unna mangt et spyd, men synd for den er det en blodtørstig og ivrig jeger på sporet, og han har alliert seg med pappajegeren også.
Bøffeljakten foregår over farefulle havstrekninger, asfaltjungler og dype grøftekanter. Det er såvidt Pakkeselet mamma rekker å henge med i svingene, tungt lastet med vogn og proviant og overskudd fra jakten.
-Der er bøffelen! -hoies det nedover veien. Jeger og bøffel står mano-a-mano, med blikkene låst fast i hverandre, lettere knurring høres fra begge. Et langt sekund går, så flyr spydet. Fulltreff!
Bøffelstek til middag! Mamma, kan du bære den hjem?
Pakkesel mamma henger med på bøffeljakten, og koser seg over at vottene som vi tok med ut, ikke var nødvendige å ta på bøffeljegeren. Visst skal våren komme, og vottene skal snart få lov til å pakkes vekk. Votter som bare er med på tur i lomma er et sikkert vårtegn.
Jeg er glad i ullklær og akkurat nå er jeg glad for at de snart kan pakkes bort for sesongen. Glad i å bruke dem altså, og glad når de ikke skal brukes. God påske!
Ja, I know the feeling. Det er ingenting som å pakka ned ullbukser, luer og vottar i byte mot varme og sol, men skjerfet har ein tendens til å henga med ei stund til.
SvarSlettHehe! Ja det er deilig å kunne pakke det ned, men da er det bare å sette igang med neste vinters ulltøy - tror nok alt i skapet blir for lite til den tid :P
SvarSlettMen jeg klager ikke jeg - det gjør jeg bare (å klage altså) når jeg ikke har noen å strikke til! :)
Hvordan smakte bøffelsteiken da? ;)