Tilbakeblikkstorsdag #2

Ingenting er så stas som å gå gjennom gamle bilder og le seg skakk av tidligere tiders mote. Takk til brodern som gikk med på å vise bildet.

Denne torsdagen presenterer jeg det glade nittitall da brodern og jeg hadde like gensere som mamma hadde strikka (yngstebror har sluppet unna, kan ikke huske at han hadde lik som oss av denne her). Altså; cred til mamma som orket å strikke gigagensere til oss; jeg ville ha min ekstra stor, figurnært var et fremmedord på nittitallet, og alle garnprodusenter må ha solgt noe psyko med garn til hver genser, siden de var gigantiske.

Men jeg husker bare at jeg synes jeg hadde superfin genser, og at jeg brukte den mye. Sånn i ettertid er jeg imponert over at jeg fikk de ermene under noe som helst av jakker, men siden alt var XL på den tiden, så var kanskje jakkeermene og det?

Etter sveisen å dømme er dette rundt konfirmasjonstiden, da jeg hadde permanent (som jeg måtte ta flere ganger siden håret var for tykt og tungt, og dermed bare lot seg krølle i luggen og i nedkantene, og resulterte i flatt på toppen og KRØLL nederst, og som passkontrollørene lo seg skakke av i flere år fremover. Alltid en boost for selvtilliten å ha passbilde fra ungdomstidens hårforsøk.)

Noen som hadde lik genser som oss?

Tilbakeblikkstorsdag

Mandalsrussen 96 har hatt jubileum (teknisk sett er det vel nittenårsjubileum, siden vi feiret nå i høst, men det er detaljer. Stas, okke som. Takk for sist, folkens! ) og da jeg var innom barndomshjemmet, grep mamma sjansen og ble kvitt masse kasser jeg hadde stående, som jeg liksom skulle hente en annen gang. Nitten år senere var det muligens på tide å rydde? 

Mye rusk og rask, men noen diamanter blant all ruskrasket.

Fra kassene  kan jeg derfor presentere den første genseren jeg strikka til meg selv, med et vakkert oppstilt bilde ala konfirmasjonsbildene alle hadde på nittitallet, nervøs konfirmant plassert foran en buskvekst i hagen, med litt tilfeldig utsnitt av husvegg. 

Vidunderet ble strikket en gang i tidlig tenåringstid, i lanett (ungdommens overmot med genser på pinne 3 som første genser). Jeg brukte ett år på å strikke og montere (isydde ermer! Tøffe tenåring!) og oppdaget da den var ferdig at jeg ikke likte rosa og lyseblått. 

Litt treg i oppfattelsen, altså. 

Takket være nittitallsteltmoten, kommer den for evig til å passe, og jeg vil alltid kunne si at jeg fremdeles passer genseren jeg strikket i tidlig tenåringstid.