I helga fikk jeg gleden av å være med på åpningen av votteutstillingen på Nesna museum, en votteutstilling med votter fra Helgeland som Helgelandsmuseene har i sine samlinger. Takk til Ann Kristin Klausen på Nesna museum som inviterte meg, og som har gjort en god jobb med å samle inn og sette opp utstillingen.
Kan anbefale en tur innom museet om du skulle være i traktene! Utstillingen skal vandre videre etterhvert til de andre museene på Helgeland, men akkurat nå er den på Nesna, og jeg kan varnt anbefale museumskafeen på lørdagene.
Hva gjør man på en dag man åpner votteutstilling?
Museet hadde lyst ut en konkurranse om Nesnavotten for å skape litt blest om vottestrikking og utstillingen, og det hadde kommet inn sju bidrag, der tre ble premiert, og
god omtale til alle. Vi i juryen falt fr vinnervotten som var strikket i håndspunnet, lokalt garn,
hadde to tomler i som noen sjøvotter har, og bord fra Nordlandskofta. Vottetommel opp!
Sjur Berglann ved musikkskolen på Nesna hadde komponert et musikkstykke av Nordlandkofta, der han oversatte mønsterbordene til noter, det er vel første gang jeg har HØRT ei jakke, fremført av Trio Nesna, takk Tove!
Og jeg fikk vist frem Eventyrvotteboka vår, og votter fra boka, og holdt et lite strikk-inspirator-verksted. Stas! Og takk til Nesna Libris som hadde en liten strikkebok-filial på museet, i anledning utstillinga. Støtt lokalbutikkene folkens! Så har vi dem lenger.
Hva kan man se på en votteutstilling, da? Votter er jo et stort tema, siden alle bruker votter, og det både er til hverdags og fest. Mønstrene har vandret over landegrenser, og votter var noe en kunne ha en fin biintekt av før, samt strikke til husbruk. Det henger gode tekster fra Tromsø museum i utstillingen, og noen forklarende tekster til de lokale vottene.
Jeg er fasinert av sjøvottene, ullvotter som ble brukt på fiske. Bare tanken på den iskalde blandingen av havvann, kulde, is og vind, og arbeidet som skulle gjøres. Vottene var ofte spunnet av gamle, norske sauesorter som var holdbare, og tovet.
Vottene skulle tove seg i bruk, så de var ofte store da de dro, og tilpaset hånda etterhvert. Et av parene i utstillinga har to tomler på en vott, så votten kunne brukes fra flere sider, og kunne slites jevnt over. Mange av vottene er også heftig reparert.
Farfaren min var på Lofotfiske. Det blir med ett litt nærmere hvor slitsomt det var, da de rodde og seilte i dagesvis for å komme dit, og hvor kaldt det var.
Dette er noen andres farfar i oljehyr og sjøvotter. (Særlig liker jeg fotograf Skaugvold som har valgt et klassisk hagesøyletema til bakgrunnen til fiskerne.)
Takk for meg, Nesna!
Jeg har ikke noe mere Eventyrvotter-oppdrag før jul, men det er feks et juleverkstedarrangement på Hillesvåg ullvare om du skulle bo i nærheten 3.desember. Sjekk med Hillesvåg!
