Årskavalkade 2022

 

Velkommen til den årlige oppsummeringen av strikkeåret! Tradisjonen tro har jeg telt over strikkenotatene mine, og regnet på hvor mye jeg har strikket, og hva som skjedde med det jeg strikket, og hva jeg synes om strikkeåret 2022 i sin helhet. Først av alt; takk for at bloggen fremdeles leses, selv om hyppigheten av oppdateringer fra min side, er litt ujevn. Det strikkes jo fremdeles, men jeg vrir jo hjernen på hva man kan skrive om det attende votteparet som er produsert, som jeg ikke har skrevet før. Men takk for at du allikevel leser det!

Jeg stiller i silketoppen med cut out rygg (trendy i 2022) og er klar for å presentere strikkeåret i diagrammer, og også kåringene av det som var bra, og det som kunne vært bedre i 2022. 

Totaltallene:

Totalt sett ble det strikket 42 ulike ting av  6100 gram garn, det meste på pinne 3 og pinne 3.5. I år orket jeg ikke regne ut antall meter garn som gikk med. Jeg hopper glatt over mengden inn, men gjetter at det gikk litt mer ut av lageret enn inn, for jeg har vært litt flinkere til å huske at jeg allerede har garn hjemme. Men altså, jeg har jo garn nok til noen år liggende. De største innkjøpene har vært på ferie, og feriegarn er jo souvernirer. Teller ikke.

Omtrent som i fjor, altså. 

Og over til strikkeåret 2022 i diagrammer. 

Hva har jeg laget?

Det går i votter, votter og votter. Mest fordi det finnes så mye fine vottemønster, og jeg er fan av selve strikketøyet som en vott er. For en litt utålmodig strikker, så er votter helt super med at det stadig skjer noe nytt. Hva? Tommel allerede? Oi, forskjellig mønster på håndflate og oppå hånda? Oi, ferdig! 

Ni gensere ble fullført i 2022, og det er jo ikke verst, når det er stort sett voksenstørrelser på det jeg strikker, siden det er få småttiser som mottager lenger. Ellers går det i sokker til kjæresten, tøfler, luer, og et kosedyr (strikkegenseren til pingvinen jeg strikket, ble klassifisert under kosedyr den og, for det føltes juks å kalle den genser)

Hvem har fått strikkeplagg av meg?

Jeg konkluderer med at jeg strikker lite til meg selv (og enda mindre til sønnen min, men det handler mer om etterspørselen enn tilbudet) og mye til venner og familie. Det er ikke likhetstegn mellom at du er min venn og at du får et strikkeplagg, men det er sannsynlig at du kan risikere å få noe strikket, hvis vi er venner eller familie. Jeg er veldig fornøyd med at kjæresten liker ull og bruker mye ullplagg, så de tre par sokkene som han har fått i år, er mye brukt. 

Ukjent mottaker har sneket seg inn på lista, men det er ting jeg har strikket som jeg har liggende i gavekassa, som da blir gitt til passende anledning, eller noen jeg tror kommer til å like fargen, plagget, eller skulle vise seg å ha bursdag. Ikke totalt fremmede som en dag våkner med nye votter i postkassa. Lover.

Anledning til å få strikket av meg?

Jeg strikker mest etter innfall og mønster jeg får lyst til å strikke, og den lista endrer seg stadig, og ting sniker i køen. Men det ligger i underbevisstheten at det må jo være noe nyttig (det er sikkert Luther som ligger og lurer der bak) og at den som får det, ikke lurer på hva det er. Og jeg synes bursdag og jul er ypperlig anledning til ullrelaterte gaver, siden det er gaver jeg synes hadde vært helt supert å få selv. Og det er et kompliment til venneflokken at de er verdige mottagere. Selv om jeg hvert år tenker at i år skal jeg ikke strikke noe til jul. Så ombestemmer jeg meg hver november.

Kategorien Vokst er bare til husstanden, siden de har vokst, og trengte påfyll av gensere. Alle andre som har vokst, har ikke fått noe. (sorry) 

I år gir vi blaffen i graf over pinnestørrelse, for det er som vanlig pinne 3 og 3,5 som brukes mest. 1 love you, pinne 3. 

Ferdig med tallene; 

her er årets kåringer over strikkeåret 2022!  

Årets gladeste prosjekt:

Kollegaen min og jeg byttet med hverandre, jeg strikket elgjegergenser og han laget en skulptur, og så byttet vi. Ferdig genser er vist frem til omtrent hele hovedkontoret på jobben min, så den som ikke har fått med seg at jeg strikker, må ha vært syk eller på hjemmekontor. Jeg er veldig fornøyd med modifiseringen av mønsteret med å flytte mønsterborden, og sy i glidelås, og fornøyd med å beholde ryktet som superstrikker. Og enda bedre; bytte håndverk med noen andre! Gøy!

Årets mest brukte plagg: 

 

Sokkene til kjæresten i Rauma Vandre. Brukes omtrent daglig på lange turer, og har ikke fått hull (ennå). Hunden Milo kan melde at disse også dobler som det strikkeplagget det er morsomst å stikke av med, og at de smaker godt.

 

Årets mest irriterende strikketøy: 

Beaglegenseren. Den ble veldig fin som ferdig, men altså, fire tråder på omgangen og lange trådsprang, er oppskriften på mye offing og akking. Det ble mye klaging. Beklager til alle i omgivelsene når det pågikk.

Årets dille: 

November og desember inntreffer stadig med at jeg serieproduserer noe. I år noe så trendy som tøfler, det som er blitt aktuelt igjen pga strømpriser og behov for mer egenvarme innendørs. Etter fem par, kunne jeg mønsteret i hodet. Anbefaler Elvetøfler! Eller Floratøfler fra samme designer, Tornedalsfrun.

Årets vakreste prosjekt:

Må være Floravottene, designet av Wenche Roald. Vakkert mønster, og supert å kombinere med favorittgarnene mine, feks Finull. Her strikket i Sjølingstad totråds.

Årets garn:

Jeg endte med å strikke mest i ull i år igjen, og det henger jo sammen med hva jeg lager, altså votter. Flest ting i Rauma Finull og Rauma tretrådsgarn, men har også snopet meg med hjem lokalt garn når jeg var på ymse ferier, Sjølingstadgarn fra Lindesnes, villsaugarn fra Tvedestrand, Seljordgarn fra Rjukan. Årets garn er småskalaprodusentene, og jeg kommer garantert å snope mer av det i 2023. 

 

Årets strikkeutsikt: 

I år, som de fleste år, så er strikketøyet med overalt.  Var kanskje mest fornøyd med å ha med silkegarnet på telttur i sommer, siden det var et lett strikketøy å ha med, og det passet glimrende i turkoppen.

Årets flopp:

Historien fra 2021 fortsetter. Da strikket jeg et par babystrømper på hyttetur, og da vi dro hjem, ble bare en strømpe med i bagasjen hjem, den andre ble igjen. Ups. 

Jeg strikket en ny strømpe i år for å kunne fullføre strømpene og gi bort, men den nye strømpen ble større enn den første, og flettemønsteret leste jeg feil, så de var ikke like. Så jeg må vel strikke en til . Eller bare glemme hele greia. 

 Årets farge

Fremdeles blått! Helst kongeblå. Her representert med strikkekjolen fra i fjor (ok, det er juks) men fargevalget gjelder ennå. Blått dominerer i strikketøyet, og ellers i garderoben. 

Årets designer:

 I år er det Kajsa Vuorela,@tornedalsfrun som hun heter på Instagram. Hun har mye fine mønstre med gode detaljer, og jeg har i år strikket tøfler og votter som hun har designet. En å følge der, altså.

Hva er i spåkula for neste år?

Jeg gjetter at det dukker opp mer votter. Og mer blått. Og flere sokkepar. Jeg går over i nytt år med genser til meg selv på pinnene, og et par sokker. Så får vi se hva som frister videre.

Ok, nå kommer jeg ikke på mer. 

Takk for følget i 2022, både til de som følger bloggen, og de som kikker innom på instagramversjonen  @meretemonster 

Uten dere, ingen å skrive for. Takk for heiarop og felles strikkeinteresse, det er stas! 

Og gi gjerne lyd om du har oppsummert oppturer og nedturer for strikkeåret 2022! (ta gjerne med de tingene som gikk galt, det er i det minste underholdende for oss andre)