Verdensmester i toving du lissom

Toving altså.

Jeg har en høne å plukke med toving. 

I starten av året fikk jeg troen på at jeg, vaskemaskinen og tovede plagg var blitt den nye treenigheten, og at jeg nå kunne henge medaljen rundt halsen som fortalte verden at nå behersket jeg toving. Jeg strikket votter og tovet dem i vaskemaskinen, og DE PASSET! Gullmedalje til meg,  minst.   

Så puttet jeg et nytt forsøk i vaskemaskinen i går, og åpnet luka etter vask for å se hvordan det gikk.

Jeg la i et par damevotter. Trykket play. 

Jeg måtte krype inn i vaskemaskinen for å finne den harde klumpen av ull som vaskemaskinen spyttet ut. Jeg tror ikke vaskemaskinen vasket vottene. Jeg tror maskinen hoppet, eltet, kjørte over med dampveivals og slepte den over piggtråd. Før den sa pling,  ferdig, og latet som alt var som før.

Ok, så trykket jeg på et lenger program enn jeg hadde tenkt, så da hevnet maskinen seg for uoppmerksomheten ved å si, å du skal tove, ja? Her skal det toves! -og så slengt på en ond, gal latter. (Jeg tror jeg skal teipe over knappen for gal forsker på vaskemaskinen, så jeg ikke bruker den mer. )

Så nå har jeg et par panservotter til størrelse hamster. Tåler vind,  skudd, scudraketter og ironi. Håper noen hamstere ønsker seg det til jul.