Glem Birken.
Glem motbakkeløp.
For å virkelig få opp pulsen på et høyt nivå, så setter du i ermer på en genser.
Etter nøye oppmåling av hvor stort ermegapet skal være, så sydde jeg forsterkede sømmer med maskin på hver side av der jeg skulle klippe, og så kunne jeg sette saksa i strikketøyet.
Det er fullstendig ulogisk å sette saksa i et stoff du har nettopp skapt selv. Det tar tid å strikke en voksengenser, og når du kan se mållinja i det fjerne, så henter du saksa?
Galskap.
Men:
Jeg har utviklet toleranse til gensermontering, så pulsen er ikke like høy lenger. Det straffes med hybris.
Denne gangen dro jeg i en tråd som jeg trodde var maskinsømmen som skulle holde siden trygg, og satt plutselig igjen med ingen forsterkning på den ene siden. Det var blitt kluss med undertråden når jeg sydde, så sømmen løsnet. Da kom kaldsvetten. Løse masker på avveie etter klippinga? Og full oppløsning og mytteri? Æææ!
Men maskinen var jo rett ved meg. Så litt sikksakksøm over rømte masker, og puls på vei nedover. Og det beste med belegg ved sømmen: alle syndene skjules.
Rolig pust og puls videre, mens jeg skulle sy fast ermene for hånd. Alt vel med første erme, til jeg kommer tilbake etter en liten kaffepause, så var nåla borte fra strikketøyet som lå i sofaen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
TAKK for at du gidder legge igjen kommentar! Jeg leser alle kommentarer jeg får, og settes stor pris på.