Lunenburg

Lunenburggenseren har vært mitt feriestrikketøy. Vanligvis tenker jeg da at prosjektet blir ferdig den ferien, men denne genseren ville være med på flere ferier sammen med meg. Altså, jeg skjønner genseren godt. Jeg er hyggelig å være på ferie med.

Den startet i sommerferien i fjor, og da strikket jeg det morsomme bærestykket.alt var fryd og gammen, og jeg tenkte at nå kom jeg til å ha ny genser til høstferien. 

Så ble det stille i kurven. Jeg måtte rekke opp endel av bolen, siden genseren ble for stor. Alarmklokkene begynte å ringe når jeg syntes omgangen tok en hel evighet. Det gjorde den jo, fordi jeg hadde for mange masker. Etter litt opprekk passet den bedre, og jeg kunne strikke uendelig med glattstrikk, noe jeg synes er fin sosialstrikking. Går jo lite feil når du strikker rett, rett, rett ad nauseaum. 

 

Høstferien kom. Uten at genseren var ferdig. Den fikk bli med til fjells og ble strikket på, og tatt bilder oppå gamle fjøs og uthus, men langt unna ferdig. 

For ærlig talt, glattstrikk med tynt garn er kjedelig. Det er seigt, trått, og ensformig. Hadde jeg vært i reklamebransjen hadde jeg solgt det inn som zen, meditativt, forløsende og repeterende, men det er bare andre ord for at det er kjeeeedelig. Særlig i kaffebrunt ensfarget. Underveis føltes det mer som kaffegrut. Eller sølevann. Alt annet ble strikket på først. 

For jeg har jo strikket mye. Bare ikke på denne genseren. 

Genseren ble med til Geilo på venninnetur i desember, og der trodde jeg den skulle bli ferdig. Neida. 

Så ble den med på hyttetur i vinterferien, og nå var den blitt såpass ferdig at det gikk an å ta bilder ved gammelt uthus og tømmervegger igjen. Nevnte jeg at jeg er svak for tømmer på bilder?  Grunnen til at jeg står vent mot siden, er at det er et erme unna for å bli ferdig. Og det fikk vente til påske. 

Men nå! Ferdig i påskeferien! Og tatt i bruk i skogen. Årets påske ble stort sett tilbrakt til skogs. Og passende nok med lekker genser på.  

Feriegenseren er ferdig. Og minner meg om flere fine ferier, det er et pluss. Bærestykket er strikket i blå og bruntoner i Shetland spindrift og  Rauma Finull, og den flotte kaffefargen på resten av genseren (en biten som tar tusen år å strikke), er i Pickles Pure wool i farge  nybrent. Særs vakker, melert, dyp brun. 

Mønsteret heter Lunenburg pullover, jeg kjøpte mønster på Ravelry.