Loppisgenser

Aner et mønster i strikkingen for tiden. Stikkord er farger. Eller FARGER i store bokstaver. Og en million trådender.

 

Jeg har flere teorier om hva som har skjedd.

1. Det trengs farger i tilværelsen. Og jeg vil ha alle på en gang. Litt beslutningsvegring der. 

2.På hjemmekontoret sitter jeg med ryggen mot garnlageret. Jeg kan i teorien strekke ut hånda og kjenne på all ulla som backer ryggen min. Kanskje er det osmose? Garnlukt? Behov for å bruke noe av alt som er samlet i årenes løp?

 

3.Jeg klarer ikke helt å bestemme meg hva jeg har lyst til å strikke som neste prosjekt, og da blir det en mellomfase med innfallsstrikking. Votter og små gensere er definert som pausestrikking mens jeg tenker.

En liten treåringgenser i Cascade 220, rent ullgarn fra lageret. Mammaen som er en kollega, sa at treåringen likte klare farger, og tre dager senere hadde treåringen en genser i klare farger. Pinne 4 er hurtigtogstrikk. 

Det tar litt tid å feste tråder, men Loppisgenser fra Pickles er en super restegarngenser, fordi det er gøy å finne neste fargekombo med striper. Jeg brukte garn jeg hadde liggende i garnlageret, Cascade 220 som er rent ullgarn i sportgarntykkelse.