Jakka fikk følge av ei lita lue. Mest som et bonusspor, siden jeg var i god flyt med garnet. Pickles Mjuk merino og jeg har fått et godt forhold, og jeg syntes det var trist om det halve nøstet skulle bare bli liggende, etter at jeg måtte kjøpe et nøste for å fullføre ermene.
Det fine med babyluer er at de er kjappe, spiser lite garn, og plutselig ser det ut som du har strikka et sett. Hvis du kjører med samme farge, vil det se planlagt ut, selv om strukturen ikke er lik.
Det som er livsfarlig med babyluer når du strikker det som sett, er at da passer lua ikke alltid når jakka passer. Det er fort gjort at den blir for stor, eller for liten. Men strengt tatt er det ikke krise. Det er sjeldent at tilskuere spør om hvorfor det ikke er matchende lue til jakka.
Men la oss nyte litt fin felling! Oooo! På engelsk har jeg sett den presentert som centered double decrease, en felling der du feller en maske på hver siden av midtmasken, og så blir midtmasken liggende og flyte på toppen. Mmmm! Blir veldig ryddig og pen linje.
Du feller med å flytte to masker fra venstre til høyre pinne som om du skulle strikke drm rett. Så stikker du neste maske rett, og så trekker du de to maskene du nettopp flytta, over masken du strikka. To masker felt, og midtmasken blir liggende oppå. Veldig pen felling! Gjør seg i raglanfelling og.
Så fin, garnet kom idag, vil strikke din versjon uten dotter! :-) Nå er koden løst på lillebjørn lua også, Happy Knitting!
SvarSlett