5. juli 2020

Nederst, innerst og bakerst


Helt, helt nederst, bakerst og underst lå disse nøstene og hadde gitt opp håpet. Vi er ikke ull, sutret de. To tråder lin sammen med to tråder bomull, hun kommer jo aldri til å huske at vi eksisterer, i denne ullfikserte husholdningen. Det er ull meg her og ull meg der, muligens en flørt med mohair og alpakka, men det er ullullullullull som gjelder, gråt de. Og vi har til og med gått ut av produksjon! Det kommer aldri til å bli noe annet enn vaskekluter av oss. Det eneste vi kommer til å se, er sauseflekker og melsøl, og så rett i vaskemaskinen. For et nitrist liv. 

Men neida! Redningen kom i fire omganger. 
Først kom garnet i produksjon igjen, Drops Bomull-Lin. Da ble det ikke så krise hvis jeg feilberegnet garnmengde. 
Så var tilfeldigvis en av bøkene jeg hadde reservert på biblioteket klar da biblioteket endelig åpnet dørene igjen, og det var En strikkers år, av Witredesign, som har mye sommerstrikk i andre garn enn ull. 
Og så kom en varmebølge over østlandet, så det var fristende å strikke i noe annet enn ull. En tskjorte i lin, feks? Hadde ikke jeg noe linblanding liggende?
Og så trengte jeg noe enkel strikk til en sommerdag i Emmys hage, med strikking og cocktails. Ingenting bedre enn kun rettstrikk til sosial strikk. 
Da var redningen der for linnøstene. 



Så dypt og langt nedi lageret lå garnet, at jeg ikke husker hva jeg en gang hadde tenkt å lage med dem. Jeg skryter av å ha full kontroll på alle nøster, og hvorfor de har havnet i lageret, men her er det tomt. Det er til og med vært forsøkt strikket med, for garnet er rekket opp, og nøstet på nytt, og magebånd er kastet, men hva første forsøk var? Fuglarna veit. Det eneste jeg har husket, er å legge dem i samme pose, og så glemt dem i årevis. Trolig tjue år.


Mønsteret er fra En strikkers år, og hun har sansen for topper som stopper tidlig i livet. 
Jeg stoppet lenger ned, fordi jeg ikke orker å gå med armene ned hele tiden, siden toppen ikke holder seg ved bukselinningen, men danser flashdance over magen når armene går opp.  Og det er ikke det at jeg har henda i været og strekker armene mot himmelen hele dagen, men klær skal jo brukes, uten at jeg må tenkte over hvordan og hva som er under og ja. du skjønner. 



Tskjorte er kjapt å strikke! Iallefall ermene. 
Oppskriften var grei å følge, og jeg likte detaljene med raglanfelling med midtstilt maske som gir som en maske som ligger nesten som en søm oppover raglanen. Og fint med vendepinner i ryggen, og for halsutrigningen. 

Garnet mitt, Bomull-Lin er litt tykkere enn oppskriften sier, men jeg regnet bare om strikkefastheten. Da jeg strikket tskjorten, var det så varmt, at jeg ikke kunne tenke meg andre plagg enn tynn, tynn bomull, men idag med regn og blåst, er det fint med en tskjorte som ikke er iskald. Og de linplaggene jeg har i garderoben fra før, er høyt elsket hele året, så det lover bra. 

Og ja, jeg gikk tom for garn, siden jeg strikket den lenger enn oppskriften. Men Tjorven på Majorstua hadde inne garn, og jeg gikk supplert med et nøste. Det var fargeforskjell, men det må man regne med etter så mange år. 


Hils på tripoiden og kamera  som er fjernstyrt fra mobilen, forresten!  Gjett hvorfor den ene armen stadig er ute av bildet, eller holder mobilen? 
(Ungene er lei av å være kamerateam, men da er det jo fint å ha hjelpemidler) 

For å sikre at sutringen fra garnlageret opphørte, så strikket jeg en klut av resten. Da kan jeg matche oppvasken med klærne mine. Alltid vært et savn, det. 

Strikkefakta; 
Mønster: Western Cropped tee fra En strikkers år.  Jeg strikket på 10-15 cm til i lengden, for jeg ville kunne bruke toppen. 
Garn: Drops Bomull-Lin, 330 gram til en str L.  
Pinne 3,5 

4 kommentarer:

  1. Meget cool at have matchende karklud til din bluse ;-)

    SvarSlett
  2. Flott topp og flott historie :)


    SvarSlett
  3. Fin topp til deg; og du og jeg ville neppe følt oss vel i denne om den var 10-15 cm kortere 😂

    SvarSlett

TAKK for at du gidder legge igjen kommentar! Jeg leser alle kommentarer jeg får, og settes stor pris på.