Av skuldra eller falle av skuldra

Det er noen ting som ser kult ut på bilde, og så får du hverdagen i fleisen rett etterpå. 

Fjærgenseren min er sånn. Den gjorde seg på bilde for fire år siden. 

Jeg liker fjæra i angora foran, og det litt boxy snittet på genseren. 

En kul detalj med halsåpningen som legger seg av skulderen, sånn løst og ledig. Off shoulder, rett og slett. 

 

I hverdagen var det mer off shoulder og nedover armen, så det kunne se ut som jeg hadde glemt å kle helt på meg, eller hadde tenkt å kle av meg via halsåpningen, eller at genseren prøvde stikke av. Genseren lå ikke av skuldra, den hadde falt av, og falt langt. 

 Og da blir det ikke den genseren som tas frem først når du alltid må tenke på om hva som er under genseren. Så det var jeg litt lei av. 

Etter å ha irritert meg lenge nok (fire år, tydeligvis langsint) , rekket jeg opp den lange vrangborden på ermene, og strikket dem strammere (Pickles Merino tweed holder ikke så godt spensten i vrangbord, men det ble mye bedre nå). Da ble det mer fasong tilbake som det skulle være, boxy oversize, kort liv, og smale ermer som rammer det fint inn, og så sydde jeg halsåpningen litt mer inn, slik at halsåpningen nå er båthals istedet for å falle av skuldra hele tiden. 

Sånn! Utrolig hva en kveld med nystrikka, strammere ermer, og hals som holder seg oppå skulderen gjør med humøret. Da skal genseren få lov til å bli kontorgenser, og ikke hjemmekontorgenser.