7. mars 2020

Hverdagsglamour



Tenk Audrey Hepburn. Tenk Hollywoodglamour.
Tenk svart katt. Tenk svart panter.
Tenk på den nye genseren min.

Pusete, klassisk svart genser.




Det var helt klart verdt å strikke ferdig begge ermer, og få en klassisk, svart genser til klesskapet.
Det kommer sikkert til å bli slitsomt med alle som kommer til å snu seg på gata av all glamouren, men det får heller være.



Jeg liker den brede ribbkanten nederst, og den doble halskanten. Genseren smalner litt mot midjen, og faller pent. Ermene har drop-shoulder, så de starter litt nedfor skuldrene, og ser ut som isydde ermer.


Hvorfor så tankefull?
-Fordi jeg grubler på hvorfor jeg ikke har strikket pusete, klassisk genser før. Den fylte det svarte hullet som har vært i garderoben.

Sånn strikketeknisk var denne overraskende morsom å strikke. Klassisk genser kan være litt gjesp å strikke, men denne hadde litt annen konstruksjon, der du starter på ryggen, strikker forkortede rader på skuldrene, fortsetter på forstykket, og så strikker du ryggen sammen med forstykket når du er ferdig med ermehullene. Ermemaskene plukkes opp fra ermehullene, og strikkes med forkortede rader, slik at ermekuppelen får fin fasong.
Jeg stoppet litt tidligere enn oppskriften på ermene, og la til lenger vrangbord på ermene. Og så sydde jeg på runde perleknapper, så det ser ut som det er knepping nederst.

Snygg!  -som svenskene sier.
Ikke dum den der, som sørlendingene sier.



Men perler på ermene? Har du ikke fnyst av perleøredobber før?

Jo.

Men litt hverdagsglamour er gøy.
Og perleknapper gav bittelitt ekstra sofistikert. Sånn behagelig rolig, klassisk og pent.

Hvilken genser er det?
Stockholmssweater av PetiteKnit.

For å få en str L, strikket jeg med maskeantallet til S, for strikkefastheten min i denne garnblandingen passet til S. Jeg brukte en tråd svart Tilia fra Filcolana, og en tråd med Tynn alpakka fra Du Store Alpakka. Alpakkaen har jeg hatt på loftet i årevis, fordi jeg oftest foretrekker ull, og synes alpakka siger i store plagg. Men nå har alpakkaen fått følge med en tråd mohair, så da håper jeg at den holder seg bedre. Mohair sammen med alpakka høres ut som pus med pus på, men det er ikke puseoverdose. Det kjennes ut som å klappe en katt.

 Så hvis jeg sitter litt åndsfraværende og klapper på skuldra mi, så er det ikke for å gratulere meg selv med enda en fin genser. (Ok, litt derfor.) Jeg bare koser katten. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

TAKK for at du gidder legge igjen kommentar! Jeg leser alle kommentarer jeg får, og settes stor pris på.