1. mars 2020

Black panter



Det er svart garn på pinnene for tiden.
En tråd svart Mohair (Filcolana Tilia) og en tråd med tynn alpakka (Du store alpakka) strikkes sammen, og lager en deilig, fuzzy sak som blir lukseriøs, stilfull og ser ut som en million dollar.
Strengt tatt må dere bare ta meg på ordet på akkurat det, for svart garn er, ja, ikke det enkleste å ta bilde av.

Så når genseren blir ferdig, og jeg legger ut et bilde av meg i stilfull svart, så må dere lukke øynene og tenke; den der er utrolig myk og stilig, og for en flott halo i garnet! For akkurat det skal noe til å ta bilde av.

Genseren er Stockholmsweater av PetiteKnit, og joda, hun har mye basisplagg. Og det er suksessen også til mønsterne. Det er sånne gensere som glir rett inn i garderoben og blir der. Og som blir brukt.
Jeg elsker farger og mønstre, men jeg trenger også ha ullgensere jeg kan bruke på jobb. Og da vil jeg se ut som jeg hadde tenkt å være på jobb, og ikke har kledd meg for å dra tidlig til hytta før fredagsrushet.




Ulempen med å strikke med svart, er at kveldsstrikking i dempet lys er utfordrende. (Dere under 40 kommer til å skjønne hva jeg snakker om en dag). Og når du strikker med en tynn tråd og en tynnere tråd, så er det lett at bare en av trådene har lyst til å samarbeide. Men ikke verre enn at jeg fisker det opp på neste omgang. Eller ikke ser hvor det gikk galt. Men da ser ikke andre det heller.

Men svart genser blir bra! Jeg skal skli som en svart panter rundt, mens blitzlampene glitrer, og papparazziene kaster seg etter meg med spørsmålet alle vil ha svar på: -har du strikket den selv?
Og jeg skal nikke bekreftende og mystisk nedi den store, svarte, pusete genseren.-Så klart.  

-Ok, det er ikke helt sånn ved kaffemaskinen på jobb, men det kunne jo vært.


1 kommentar:

TAKK for at du gidder legge igjen kommentar! Jeg leser alle kommentarer jeg får, og settes stor pris på.