Strikkekirurg

-Ring, ring!
- Godkveld, det er hos dr. Frankenstrikkestein.

-Ah! Akkurat den personen jeg søkte. Jeg har en Mariusgenser jeg har kjøpt.

-Ja, fortsett?

-Ja, jeg var på ville veier, og skaffet en Mariusgenser der halskanten har en farge som jeg ærlig talt ikke bruker så mye. Etter det har genseren ligget i skapet og drømt at livet hadde vært mer ute i friluft, hvis fargen øverst hadde harmonert mer med fargene i garderoben ellers. Det tar på å være eneste sennepsfargede.

-Purple has more fun? Ja, hvis det er bare halsen som må fikses litt på, så kan du ta med pasienten til meg, og så kan jeg halshugge, og strikke ny hals. Det er en risiko at det blir synlig, og at det er tydelig at halsen er endret. Men den vil fremdeles varme godt.

-Takk, doktor! Jeg visste jeg kunne stole på deg!

Ok, så var det ikke en telefon på kveldstid. 

Men et spørsmål fra en kollega etter lunsj (jeg er mer mottagelig for utfordringer på høyt blodsukker) om jeg kunne prøve å bytte farge på halsen på kjøpegenseren fra Rauma. 

Takk til Trådsnella på Lørenskog som tok seg bryet å ringe Rauma og høre hvilket garn de ferdigstrikkede genserne strikkes i, sånn at jeg kunne da finne garn å bytte ut halsen med. Rauma bruker Finull, men de farger spesielt til ferdigstrikken, så det er ikke sikkert det var samme farge. 

Men hei, gråfargen i Finull må ha vært temmelig lik. For jeg kan faktisk ikke se overgangen. Jeg vet hvor jeg startet med ny farge, men det kan ikke CSI finne, det skal jeg banne på. 

Og hvordan gjør du det?

Finn en sløv saks,gaffateip og ring McGyver.


Nei, du finner en rundpinne, så plukker du opp alle maskene fra omgangen under det du har tenkt å starte. Når alle maskene er plukket opp, så klipper du av en maske i omgangen du vil starte byttet på, og rakner opp.
Siden maskene allerede sitter på pinnen, så rakner ikke hele driten, og det fine er at du kan bruke den delen du rakner av som mal. Så jeg telte fellinger og strikket likt.

Finull på pinne 2... det er litt hardt å matche maskinstrikk, men dr.Frankenstrikkstein har vært ute en tordennatt før. Så jeg matchet strikkemaskinen på strikkefasthet, og tøyde fingrene etterpå.

Det beste med hele greia var godfølelsen å nærme seg slutten på strikketøyet, og så hadde jeg egentlig akkurat startet. Litt som i gymtimene på skolen, når du fant snarveien i løperundene i skogen. Vips var du på oppløpssiden. En skrekkblandet fryd. Jeg var jo redd for at det kom til å bli dvaskere stoff og fargeforskjell sånn at ingen andre så noe annet enn på halsen. Men ha! -kan fremdeles ha pallplass på strikkinga.