Fluff fluff fluff

Husker du gigagenseren jeg startet på? Den som ble altfor, altfor stor? Og som var genser nummer to i rekken av strikkefasthetsfeil?

For å sette stemninga: Dette er lydsporet til genseren. Jeg stemmer i med Rick Astley; Never gonna give you up. Jeg gav ikke opp. For hvem vil tape mot en vhalsgenser?

For hvor vanskelig er det egentlig å strikke en enkel raglangenser fra toppen med v-hals? Ikke så veldig vanskelig. Stikkordet er å ta seg tid til å kontrollmåle før du har strikket halve greia, for å finne ut om du virkelig skal sloss med å rekke opp all silkemohairen. Silkemohair er ikke kjent for å slippe taket. Never gonna give you up er dessverre yndlingssangen til silkemohair, for om den først er strikket, så skal den jommen ikke bli til tråd igjen.

Så jeg  kranglet med mohairen, fikk den til å slippe taket, og startet på nytt med tynnere pinner. Og tok meg tid til å bruke målebåndet før jeg var kommet altfor langt til havs. 

Og der var den. Den grårosa skyen av en genser, en sånn sak som passer til det meste, både til å ha på kontoret sammen med skjorte eller bluse, eller med en singlet under. Og takk til fremmed dame på kjøpesenter som stoppet meg og sa at hun syntes den var veldig fin. Vi var enige om det. 

(Og hei, jeg burde si sånt til andre. Det gjør dagen fin. Med ekstra strøssel på toppen.) 

Så nå er fluffet og jeg venner igjen. Siden jeg vant.  

Ok, det er kleint å stå på turstien ved Losby og spørre venninna di om hun kan ta nærbilde av utrigningen. Men hei, alt for kunsten. Og leserne lurer sikkert på om icordkanten i  vhalsen er verdt jobben. Jepp, det er den. Kanten blir mye penere.
(Og takk for fin tur, Annki! Praktisk å kunne ta strikkebildene for hverandre)

Det er jommen icordkant på ermene også, og nederst på bolen. Jeg tok tipset fra flere på instagram om å strikke ermene uten felling, og heller felle mye på siste omgang før kanten. Anbefales. Blir pent, og oioioioi så lettvint å strikke ermer og ikke måtte tenke på fellinga. 

Fluffegenseren er strikket etter oppskriften Cumulus bluse av PetiteKnit. Det som talte imot genseren er at alle strikker den, da kan man jo bli litt lei genseren før den er strikket, fordi du har sett den overalt. Men så hadde jeg lyst på kombinasjonen vhals, fluffegarn, icordkanter og klassisk genser, og da skjønte jeg jo at jeg hadde lyst på cumulus bluse. Og at andre strikker det samme som meg, det betyr jo at jeg for en gang skyld traff trenden.

Jeg brukte pinne 3,5 og 8 nøster Sandnes tynn silkmohair i fargen 4310, kjøpt på Trådsnella i Lørenskog.