Hurtig ganger hurtig

Takk for alle hyggelige kommentarer på jakka mi!
Nå kan det ikke være så mange som har gått glipp av informasjonen at jeg synes det er digg med lommene i den store, myke jakka, etter at jeg har delt gleden både her og der. Eneste som kan ha misset nyheten om at jakka var ferdig, var muligens ukjente stammefolk i Amazonas som ikke har kontakt med omverdenen, men slik jeg har pratet om den, så tenker jeg at det første de får høre når de noen gang dumper borti resten av verden; så er det at jakka mi er i boks. MED LOMMER.

Når du har vært veldig trofast og bare strikket på et eneste prosjekt som sneglet seg avgårde (nåja, snegle avgårde var det bare strikkeren som synes underveis, tross alt er en måneds strikketid på en lang jakke kort i verdensssammenheng), så får man behov for noe snacks etterpå. Sånt som du bare starter på, og vips så er det ferdig, omtrent i det du satte pinnene i garnet. Karbohydrater og fett i strikkeform. Kort sagt; strikkesnacks.

Jeg kastet meg over Speedy selbumittens, og som navnet lover, så er de speedy. Speedy Gonzales, den raskeste musa i vesten, hadde vært forbiløpt av disse vottene. De har 35 masker på omkretsen, og strikkes på pinne 5, og vanligvis strikker jeg selbuvottetyper på pinne 2-3 med dobbelt så mange masker, så det her er kjapt.

De er tykke, men når det kommer til votter er jo det et pluss. Tykke votter er varme, og er det noe jeg liker om vinteren, så er det å bli varm på henda. Og de ble fine, så fine at jeg kommer til å strikke flere. Jeg har strikket nesten et par til.. 

Her fikk jeg brukt noe årgangsgarn av Vamsegarn, et så tykt garn at jeg har bare latt det ligge i garnlagret i all evighet, siden jeg henger med tyntgarngjengen. Men nå fikk jeg blod på tann, og fant ut at dobbel Finull ble nesten like tykt, så nå skal endel av Finullrestene til testing for hvilke farger som passer sammen. Her er det duket for Speeddating for kandidater til Speedy Selbumittens. 

Brunt og blått? Flott!

Rødt og hvitt! Innertier! 

Grått og hvitt? Klassisk! 

Spygrønn og mosegul? Tjaaa, jo. 

Så fornøyd var jeg å få brukt litt årgangsvamsegarn som hadde ligget i over ti år i lageret, at jeg kjøpte mer på Trådsnella, den lokale garnbutikken idag. Eh, ja. Svake menneske. 

Men jeg trengte noe mer av et annet garn, og vips bare hoppet de to tåkeblå i henda på meg. 

Eller noe sånt. 

Så da må jeg strikke flere votter. 

Tror jeg.