Reven slår til igjen

Når jeg først var i gang med revetemaet etter å ha strikket revevotter junior, så var det like greit å kaste seg over seniorutgaven og. Planen var å matche votter med en av ungene, men den planen skar seg når jeg fant ut at revevotter var fint å gi bort (barnevottene) og at voksenreven ble såpass voksen at det ble herrestørrelse. Min feil som ikke tenkte hardere på at finull og over 60 i maskeantall blir herrevotter når jeg strikker.

Men fine er de! All ære til Jorid Linvik som har laget mønsteret, velskrevet og med fine detaljer. Moro at mønsteret ikke er likt på begge vottene, men at de passer sammen for det. På den ene votten er Reven og kråka fra Prøysens vise, og på den andre sitter Reven og kikker på rognebæra, høyt henger de, og sure er de!




Frøkna tilbød seg å stille på modelloppdrag, og da gav vi beng i at de ikke passer til henne, jeg hadde vottemodell! Jeg grep sjansen, og fikk vottebilder med påskerekvisitter. Påskepyntingen har ikke helt startet i heimen, men gåsunger, påskeliljer og ferskengrener er kommet i hus.





Sååå glad kan man bli av revevotter.

Disse revevottene har jeg strikket av lagergarn, den rustrøde fargen er nøster jeg hadde liggende etter en kofte jeg strikket i nittiseks. Altså bare tjue år gamle nøster. Og heia finull, så finnes fargen ennå. Det så stygt ut for siste tommel, men så fikk jeg tips av Torunn som jeg går i syklubb med, at jeg kunne jo bare kjøre hvitt ytterst på tommelen, så slapp jeg kjøpe mer garn. Og det så jo planlagt ut, som en liten revehale. Perfekt!




 Mønsteret er fra Den store Votteboka av Jorid Linvik.  Jeg brukte rustrød finull sammen med naturhvit finull, 66 gram gikk med til herrestørrelse.