Gigasky

Jeg knyttet den største saksa mi på ryggen, og hentet den lengste stigen fra garasjen.

Så klatret jeg opp stigen og enda lenger, til de mykeste skyene som kom duvende forbi. Så stakk jeg hånden frem, holdt skyen fast med den ene hånden, mens den andre hånden grep etter saksa, og klippet et stort stykke sky. Skybiten rullet jeg så sammen, og holdt under armen, mens jeg klatret nedover igjen, til jeg traff stigen og så var nede på bakken igjen.

Med beina på jorda igjen, ristet jeg regnet ut av skyen, plukket bort et lyn som hadde stukket seg bort, og renklipte kantene til et mykt dekke.

Så gikk jeg inn.
Inn i varmen og huset, der en liten tass nå fikk de andre søsknene til å gå fra små mennesker til kjemper på et døgn. Det er det magiske som skjer når lillebror kommer. Og så la vi skyen rundt den lille, og ønsket ham velkommen hit i gjengen.

Det er nesten sånn.

Sagt på en annen måte; velkommen til nyeste nevø! Tante stilte med teppe, strikket i Drops Air (dobbel tråd) på pinne 12 (lyktestolper) etter oppskriften Baby Boho Blanket. Uten frynser veier skyen 270 gram, og liggende flatt måler det 90 x 100 cm. Det er mye luft fanget i teppet, og maskene er digre, men ikke tunge og kompakte. Ville gjettet på at det er laget av en sky, faktisk.

Så får vi se hvilken historie unge J går for. At tante klatret til himmels og klipte av en sky for å finne passende dekke, eller at hun strikket med lyktestolper. Jeg gleder meg til å fore deg med skrøner, småtten!

Velkommen i gjengen.