14. mars 2015

Brr!

Untitled

Hånda mi stivner av kulde
den mangler jo laget av ull de(r)
På vei til strikkekveld på riksarkivet
forsvant skjærevottene, de ble igjen i reiselivet
de tok vingene fatt
eller så tror jeg at
de lå igjen da bussen stoppet, og ut jeg smatt.

I sorg dro jeg til byens hittegodskontor
jeg var lei meg, men der var gleden stor.
Hurra, Merete er tilbake,
her serveres kake!
Din glemskhet fyller våre skap
det står fra gulv til tak med dine minnetap
Sist du flyttet måtte vi si opp mannskap,
nå blir det flust med arbeid, vi må holde regnskap
over alt du glemmer på buss og trikk
en god del av det er jo hjemmestrikk

Fuglene har fløyet
jegfulgte dem ikke med argusøyet
det frister lite å strikke nye på pinne to
det er tålmodighetsarbeid, det er det jo
men vottene var mitt vakreste par
de danker ut alle vottene jeg har
så trolig må jeg til korset krype
og strikke nye, søren klype.


050

Fillern.
Dægern.

De fløy sin vei før, men kom tilbake
trolig må jeg mine rutiner ransake
om hvorfor jeg stadig glemmer votter på bussen
de ligger jo stille, helledussen
skulle ikke være så vanskelig å ha kontroll
men de stikker av som små troll.

Ingen hadde levert dem til Ruter# dessverre,
jeg kan jo strikke nye, det er ikke verre.
Men køen min er lang
jeg ville bruke tiden på vin og sang
og sørger litt over rømte fugler
kanskje varmer de nå frosne ugler?

Har du sett dem, gi et hint!
Og jeg vil takke deg, fort som svint.

17 kommentarer:

  1. Å! For et dikt, håper det ikke var vottenes endelikt! Jeg krysser fingre for vin og sang, heller enn fuglevottpinneklang!

    SvarSlett
  2. Ånei! Surt. Kanskje neste par må få ei sånn snor mellom seg du kan tre inn i jakka, over nakken? Evt klyper?
    Imponert over diktet! Bare ett ordstillingsfeil-rim er imponerende.

    SvarSlett
  3. Flott dikt - du har mange talenter!
    Legg dem ut på Facebook - kanskje noen har sett dem eller forbarmet seg over dem?
    Kanskje du må begynne med sånn snor fra votten - gjennom jakka - til den andre votten, sånn som jeg har sett enkelte barn har??

    SvarSlett
  4. Åh hvor trist - håber, de flyver hjem til dig igen. Kunne du ikke få lavet små mærkater med dit telefonnummer til at sy i de ting, der forlægger sig i bussen og den slags steder :)

    SvarSlett
  5. Et dikt er ikke å forakte,
    når votter er vekk blir man fort arg.
    For tiden går fryktelig sakte
    når kulden går gjennom bein og marg.

    SvarSlett
  6. Så dumt med de fine vottene. Men det ble jo et flott minne-dikt, da. Du kan jammen mer enn å strikke!

    SvarSlett
  7. He, he, uff, det var trist, men med ditt strikketempo blir det nok nye kvikkt...

    SvarSlett
  8. Så trist å miste så flotte votter :( Men det ble jo et veldig flott dikt da ;)

    SvarSlett
  9. Å nei! Håper du finner dem! Du tar i det minste tapet med godt mot når du skriver dikt av det ;) Hadde jeg mistet hjemmestrikkede votter, hadde nok diktet bestått i et par velvalgte nordnorske gloser ;)

    SvarSlett
  10. Nei og nei! Så kjedelig!:(
    Men du, for et flott dikt! Du har mange talenter:)

    SvarSlett
  11. Åh nei...håper de kommer til rette igjen.
    Veldig kjedelig å miste sånne fine votter.

    SvarSlett
  12. Det er bare å håpe at
    en av byens løse fugler satt
    i buss-setet ditt etter deg, så
    de og fuglevottene utgjør en større (og varmere!) enhet nå.

    SvarSlett
  13. HVilket mønster har du brugt til dine fine votter?

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er magpie mittens! De ligger gratis på ravelry. http://www.ravelry.com/patterns/library/magpie-mittens

      Slett
    2. Tak Merete, håber at de flyver tilbage til dig en dag !

      Slett

TAKK for at du gidder legge igjen kommentar! Jeg leser alle kommentarer jeg får, og settes stor pris på.