Skjelett i skapet

Alle har vi skjelett i skapet.

Noen av oss har de litt mer konkrete utgavene.

I prosessen med å rydde ut av ymse flytteesker som har blitt stående i noen år på lageret, så dukket en gammel kjenning opp fra dypet av ledninger, bukser som fremdeles ikke passer og gamle kvitteringer.

Min kjære, gamle pirajaskjelettfisk, laget med ståltråd og gipsbind en inspirert kveldsstund, og siden bodde den i en fiskebolle i hylla mi i ymse studentkollektiv. Kanskje ikke så rart at jeg har en blogg som heter Monstermønster, når monsterne har forfulgt meg i over femten år?



Ungene synes den var ganske dekorativ (er det arv eller miljø?), så trolig får den flytte opp på hylla igjen, og spre litt fiskehygge i stua. Trolig er dette det nærmeste vi kommer gullfisk.

Søt er trolig ikke ordet, men den har sin sjarm.

Skjelettfisken har dukket opp på broderier på barnetøyet de siste årene; jeg kan slå til med et flashback til 2010 da lillesøster hadde hettejakke med monster, arvet fra storebror. 




Storebror i 2007, i snasen pirayajakke. Nå ligger jakka i spare-til-neste-generasjonsboksen, til glede (?) for ungene når de skal kle opp sine avkom.