På nattbordet

Dagens Næringsliv hadde i lang tid en fast spalte "På nattbordet" der ymse innen næringsliv og andre ble interjuvet om hva de leste på senga. Jeg tror en god del løy på seg Tolstoj og Illiaden, gitt. Eller hadde Snorres samlede verker liggende på nattbordet, sånn i tilfelle DN ringte. Da kunne man ærlig svare at den lå der.

Jeg er glad i strikkebøker. Det kom som et sjokk, vel?

Pinneguri har startet med å anbefale strikkebøker, og jeg henger meg på trenden. En topp ti-liste kommer nok ikke, men en bokomtale her og der er ikke å forakte. Sånn for the record, jeg har kjøpt bøkene selv. Gavekort på Amazon eller en anne nettbokhandel er kjekk gave til en strikker som bor langt unna, det veier jo ikke noe i posten.

På mitt nattbord ligger for tiden (blant annet)  At Knit's End; Meditations for women who Knit too much av The Yarn Harlot aka Stephanie Pearl-McPhee, som forøvrig har min drømmejobb, hun skriver humoristiske bøker om strikkere og strikking, holder foredrag og skriver en god blogg,The Yarn Harlot.

Det er ingen bok med oppskrifter og bilder av strikketøy, men en samling gode betraktninger og sitater. Jeg kjenner meg igjen, og anbefaler glatt boka. Du finner den på Amazon og Adlibris og siden det ikke er en ny bok (2005) så er prisen rimelig.

 Nedenfor er to av sitatene jeg liker best. Akk så gjenkjennelig.

" the colors, textures, and quantities available in one's stash are the knitter's pile of junk for inventing. As with all inventing, you can expect it to end badly from time to time. With knitting, there are no explotions or clouds of noxious gasses, there's just some kid opening a box from his Auntie Mary and seeing an orange and puce sweater with ruffled V-neck, three-quarter-lenght sleeves, and really clever cables."  


"Everyone has one - knitting monstrosity. It is not a surprise to me that everybody has one of those "What was I thinking"sweaters, because I have several. What is a surprise is how long the knitter must have ignored the writing on the wall. To get a finished monstrosity, hours and hours of patient denial must be put in. It's a knitter's unfailing ans remarkable ability to believe, even when something begins to look monstrous, and keeps looking that way through all the knitting, that somehow it can overcome anything and will be beautiful in the end... That is the real surprise."