Ennå bruk for votter

Votter til ettåringer er noe herk. Tomlene er ofte for trange eller vottene er for store og detter av. Vi hadde noen fine babyselbuvotter som hadde fin passform, men det tok henne tre sekunder å ta tak med tenna på toppen, nappe av høyre vott, sette tenna i neste vott og pælme godvottene i bekken, og da forsvant den ene under isen. Takkskarruha!
Det er såvidt skiftet fra blått til rødt på gradestokken her nord, men av fjorårets erfaring, gjetter jeg på at det er bruk for votter en stund til. I fjor brukte vi votter til slutten av mai, og det var ikke bare fordi jeg glemte å ta dem av. Mars er lunefull, det kan ikke utsettes til høsten å strikke votter.
Altså fant jeg fram de finske ullrestene etter geitramsvottene mine, og strikket barnevotter etter eget hode til frøkna. 36 masker med to rosa, to grå, forskjøvet med en maske hver omgang, så det var lite tankearbeid på mønsteret, men noe annet enn ensfarget. Tomlene ble ensfargede fordi da var det slutt på grått, men jeg tror jeg skal late som det var meningen, for det var kjekt med litt romslige tomler når ettåringen insisterer på å kle på vottene selv, og sliter med å få tommelen på rett plass.

Men å ta på votter innendørs fotosession, niks! De ble nappet av (nyttig triks det der med tenna) og slengt på gulvet. Bildet får være av vottene og den nye strømpebuksa.
Jo, forresten, vi har kjøpt hus! Mer plass til garn og pinner. Vi fortsetter altså her på Helgelandskysten.